Kamp om plassene ved AHO

I april viste tallene fra Samordna opptak at AHO opplevde en samlet nedgang i søkertallene til sine tre femårige masterprogrammer i arkitektur, design og landskapsarkitektur. Nå er hovedopptaket klart, og bildet bekrefter at konkurransen om studieplassene har blitt noe svakere enn tidligere år.

Søknader til AHO

Med førstevalgssøkere i parentes.

• Totalt: 2413 (853)
• Master i arkitektur: 1368 (634)
• Master i design: 652 (169)
• Master i landskapsarkitektur: 393 (50)

Innleverte opptaksprøver

• Master i arkitektur: 501
• Master i design: 160
• Master i landskapsarkitektur: 87

Færre søkere per studieplass

For å konkurrere om en studieplass ved AHO holder det ikke å kun søke gjennom Samordna opptak. Søkerne må også levere en opptaksprøve for å kunne vurderes – og dermed regnes som reelle søkere.

Slik så konkurransen om studieplassene ut ved årets hovedopptak:

• Master i arkitektur: 1368 søkere, hvorav 634 hadde studiet som førstevalg. 501 leverte opptaksprøve, som tilsvarer 8,4 reelle søkere per planlagt studieplass.
• Master i design: 652 søkere, 169 av dem med design som førstevalg. 160 leverte opptaksprøve, tilsvarende 4,4 reelle søkere per plass.
  Master i landskapsarkitektur: 562 søkere, 50 med landskap som førstevalg. 87 leverte opptaksprøve, tilsvarende 4,4 reelle søkere per plass.

Tallene viser en nedgang i antallet reelle søkere per studieplass, som følger samme tendens som nedgangen i antall søknader til de ulike studiene, sammenlignet med i fjor.

En større andel leverer opptaksprøve i arkitektur

I år ble opptaksprøvene gjennomført i perioden fra 24. april til 12. mai. Hvor mange av søkerne som leverte prøven varierer mellom studiene.

Til master i arkitektur leverte 35,2 prosent av alle søkerne opptaksprøve, en økning på over fem prosentpoeng sammenlignet med fjorårets 29,9 prosent. Design holder seg stabilt, med en andel på 23,5 prosent, mens landskapsarkitektur har en nedgang i innleveringer, fra 24,7 prosent i fjor til 20,6 prosent i år.

Nedgangen i landskapsarkitektur følger etter en uvanlig høy innleveringsandel i fjor, og ligger nå nærmere tidligere års nivå.

Formålet med opptaksprøven er å sikre en helhetlig vurdering, der faglig egnethet kombineres med karakterpoeng og eventuelle tilleggspoeng. Prøven er ikke ment som en barriere, men fordi den krever innsats og engasjement, fører den naturlig til at en del søkere faller fra – slik det har vært i alle år.

– At opptaksprøven krever både tid og innsats, gjør at de som fullfører søknadsprosessen ofte er sterkt motiverte. For en spesialisert vitenskapelig høgskole som AHO, som tar opp 110 førsteårsstudenter i året, betyr det mye at de som begynner hos oss er engasjerte, bevisste i studievalget sitt og har et reflektert forhold til fagene, sier rektor Irene Alma Lønne.

Noe høyere poenggrense for arkitektur

Ved årets hovedopptak er poenggrensene for førstegangsvitnemålskvoten noe lavere for design og landskapsarkitektur, mens arkitektur har hatt en svak økning sammenlignet med fjoråret:

• Master i arkitektur: 142,8 poeng, en økning fra 141,8 i 2024
• Master i design: 153,1 poeng, en nedgang fra 154,1 i 2024
• Master i landskapsarkitektur: 144,2 poeng, ned fra 150,6 i fjor

Poenggrensene for arkitektur viser at det er omtrent like vanskelig å bli arkitekturstudent i år som i fjor, selv om det var en nedgang i antall søkere. I år som i fjor er det høyest krav til poengsummen som må oppnås for søkere som vil bli designere.

Slik fungerer poengberegningen ved AHO

AHOs poenggrenser består av:

• Karakterpoeng (fra vitnemål)
• Eventuelle tilleggspoeng
• Opptaksprøven (maks 120 poeng)

Poenggrensene kan derfor ikke sammenlignes direkte med andre utdanningsinstitusjoner.

Eksempel: En søker til arkitektur med 45 karakterpoeng og ingen tilleggspoeng måtte i år oppnå 97,8 poeng på opptaksprøven for å få tilbud om plass via førstegangsvitnemålskvoten. Det er med andre ord fult mulig å komme inn på arkitekturstudet, selv om en ikke har toppkarakterer.

Design har jevnest kjønnsbalanse

Ved hovedopptaket sendte AHO ut tilbud om studieplass til totalt 116 søkere, fordelt på de tre femårige masterprogrammene. Ved hovedopptaket så fordelingen slik ut:

• Master i arkitektur: 60 tilbud, i tråd med antall planlagte plasser. 57 av tilbudene gikk til søkere med arkitektur som førstevalg. Kjønnsfordelingen er skjev, med 42 kvinner og 18 menn.
• Master i design: 36 tilbud, seks flere enn planlagt opptak. 27 av de tilbudte hadde design som førstevalg. Kjønnsbalansen er jevn, med 19 kvinner og 17 menn.
• Master i landskapsarkitektur: 20 tilbud, i tråd med planlagt opptak. 15 av de tilbudte hadde studiet som førstevalg. Kjønnsfordelingen viser et flertall kvinner, med 14 kvinner og 6 menn.

Som tidligere år er det et gjennomgående flertall kvinner i hele opptaksprosessen – fra søknad og opptaksprøve til endelig tilbud om studieplass.