Mer dybdelæring, men elevene mangler entusiasme
16.10.2025 08:47:26 CEST | UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
Etter innføringen av nytt læreplanverk, har lærerne økt fokuset på dybdelæring. Men elevenes motivasjon og engasjement uteblir.

En ny rapport om elevers trivsel og læring fra Universitetet i Oslo, viser at det fremdeles er et gap mellom politiske ambisjoner og realisering i norsk ungdomsskole.
Mer variert undervisning
Men først den gode nyheten: Lærerne rapporterer at intensjonene i læreplanverket som ble innført i 2020 følges opp i skole-Norge. De gjør som de er blitt bedt om: varierer undervisningen mer enn før.
– Lærerne har tilpasset undervisningen til det nye læreplanverket og har i dag et stort fokus på dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes evne til å lære å lære, sier Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Brandmo har ledet forskningsarbeidet bak delrapporten, der forskerne har intervjuet 7622 niendeklassinger og 1531 lærere fra 64 skoler i hele Norge. Det skjedde i årene 2020 til 2023.
Mattelærere minst motiverte for nye tema
Lærerne er også i stor grad positive til de tre tverrfaglige temaene som kom inn i skolen i 2020 og særlig til at disse skal integreres som et felles ansvarsområde på tvers av fagene.
Men den positive holdningen har vist en nedadgående trend over tid, og matematikklærere er merkbart mindre positive enn andre faglærere.
Holdninger og engasjement knyttet til temaet bærekraftig utvikling viser en tydelig synkende tendens, spesielt når det gjelder elevenes vilje til å gjøre noe for kloden.
Forskerne ser en tydelig sammenheng mellom det å sette pris på hardt tankearbeid og karakterer i fag senere i skoleløpet.
– Ikke et overraskende funn, men likevel en påminnelse om at vi må ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og vurderingspraksiser, sier Brandmo.
Leser for god karakter, ikke for å lære
Selv om lærerne selv er positive til nytt læreplanverk, opplever de at stadig flere elever ikke fungerer optimalt sosialt i klassen.
Elevene sier at lærestoffet verken er særlig interessant eller engasjerende. Forskerne finner ingen klare endringer i elevenes motivasjon eller tilnærminger til læring.
– Tanken med å innføre reformen handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstå sine egne læringsprosesser og tilegne seg kunnskap mer selvstendig, sier Brandmo.
Men mange elever er strategiske og prioriterer stoff de blir testet i framfor læring for læringens skyld. De velger å lese til prøvene, og velger bort det andre. Gutter gjør dette i noe større grad enn jenter.
– Hvis elevene bare fokuserer på det som kommer på neste prøve, så har vi ikke lykkes med dybdelæring, sier Brandmo.
Kjønnsforskjeller
Forskerne finner tydelige kjønnsforskjeller knyttet til temaet folkehelse og livsmestring: Jenter skårer betydelig lavere enn gutter i opplevelsen av å være aktør i eget liv og i læring om mental helse på skolen.
– De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse over eget liv og egen livssituasjon, og det er svært positivt, sier Brandmo.
Men professoren ser et behov for undervisning og aktiviteter som retter seg mot å ivareta jentenes behov og erfaringer.
EVA2020-prosjektet utføres av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Professor Anniken Furberg leder arbeidet. Les mer om prosjektet.
Kontakter
Christian BrandmoProfessorInstitutt for spesialpedagogikk
Tel:+47 902 08 596christian.brandmo@isp.uio.noMonica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noDokumenter
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i tverrfaglig utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Slik blir politiske visjoner til praksis i skolen20.4.2026 07:07:00 CEST | Presseinvitasjon
Hva betyr læreplanprosesser for elevenes læring, motivasjon og trivsel? Nærmere 20 forskere ved Universitetet i Oslo har studert dette siden 2019. Nå deler de funnene.
Ny studie: Snakker vi med barnet – eller om barnet?13.4.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Likevel viser ny forskning at barns stemme ofte formidles gjennom foreldre og lærere. – Små barn uten språk og barn med særskilte behov er spesielt utsatt, sier forsker.
Ny studie: Språkvansker gir også matteutfordringer23.3.2026 07:45:00 CET | Pressemelding
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) forbindes ofte med lese- og skrivevansker. Men ny forskning viser at disse barna også har betydelige utfordringer i matematikk.
Syv påstander om skjerm i skolen26.2.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Foreldre bekymrer seg. Lærere diskuterer. Politikere varsler tiltak. Skjerm i skolen har blitt en av de heteste utdanningssakene i Norge. Men hva sier forskningen? Og hva sier læreren som faktisk står i klasserommet?
– I år føles Samefolkets dag ekstra spesiell5.2.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Et forskningsopphold på den andre siden av kloden har gitt stipendiat Camilla Porsanger et tydeligere blikk på språk, identitet og rettigheter. – Å være på steder med så dyp kulturell og åndelig betydning for aboriginske urfolk gjorde sterkt inntrykk.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom