Utålmodige på studentenes vegne

Onsdag la regjeringen frem neste års statsbudsjett. Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg hadde forventet at regjeringen tok grep for studiestøtten.  

Regjeringen foreslår å heve støtten med 2,1 prosent. Det er lavere enn forventet prisvekst på 2,2 prosent. Da taper studentene kjøpekraft igjen. I budsjettet står det heller ingenting om å binde støtten til grunnbeløpet - slik stortinget har vedtatt. 

– Studiestøtten må økes, hvis ikke risikerer vi at foreldres økonomi avgjør om du kan studere eller ikke. Arbeiderpartiet stemte i vår for å binde studiestøtten til grunnbeløpet – men følger ikke opp når de har muligheten i budsjettet, sier Randeberg.  

Å binde studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden innebærer at støtten automatisk heves i takt med lønnsveksten, og vil bety en styrket studentøkonomi. I dag er studentene prisgitt den politiske viljen til å prioritere dem fra år til år.  

I forkant av budsjettet varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at hun vil utrede studiestøtten. Dette må ikke brukes som et argument for å utsette å binde studiestøtten til grunnbeløpet, advarer Randeberg. Hun har en klar oppfordring til Arbeiderpartiets budsjettpartnere:  

– SV, Rødt, MDG og Senterpartiet stemte for å binde studiestøtten til G. Vi forventer at de prioriterer studentene i de kommende forhandlingene, sier Randeberg. 

Akademikernes mål er å heve studiestøtten til minst 1,5 G. Det tilsvarer nærmere 200 000 kroner i basislån, rundt 30 000 mer enn i dag.