Budsjettet gir ikke nok boliger

Ikke et budsjett for 130 000 nye boliger

Finansdepartementet har igjen lagt til grunn et svært optimistisk anslag for boliginvesteringene for neste år. Regjeringen venter at boliginvesteringene neste år blir vesentlig høyere enn SSB og Norges Bank ser for seg.

- Regjeringen har nok en gang vært for optimistiske i sine anslag, og NHO Byggenæringen frykter at dette fører til at man ikke gjør nok for å øke boligbyggingen, sier Nina Solli.  

Husbankens ordninger for boligbygging gikk tom til vinterferien i år. Det er et stort behov for lånefinansiering, slik at flere boliger bygges og flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Det er behov for minst 10 milliarder i økt utlånsramme til boligbygging, men regjeringen tar i stedet vekk to milliarder.

Kommunene og byggenæringen har bedt om tilskudd til bygging av kommunale utleieboliger. Antall bostedsløse barnefamilier har økt betydelig, og Stortinget har bedt om at regjeringen innfører en slik ordning. Dette overser regjeringen fullstendig i sitt budsjettforslag.

Et lysglimt er at tilskuddssatsen til studentboliger beholdes på 40 % og at det gis tilsagn til bygging av 2000 nye studentboliger i 2026. Regjeringen følger også opp næringens initiativ for raskere plan- og byggesaksprosesser gjennom økte bevilgninger til direktoratet for Byggkvalitet.

- Nå overlater regjeringen til Stortinget å løse boligkrisen. Vi har forventninger til at bolig blir et sentralt tema når partiene nå skal forhandle seg fram til statsbudsjett. Da må de samle seg om å styrke Husbankens utlånsrammer og sikre at kommunene kan bygge de utleieboligene som trengs, sier Nina Solli.

Investeringstørke i kommunene

En svært presset kommuneøkonomi fører til at investeringer og vedlikehold i bygg og infrastruktur strupes. Et flertall på Stortinget vedtok dagen før statsbudsjettet å be regjeringen om å raskt komme tilbake til Stortinget med tiltak som kan redusere rentekostnadene i kommunene.

- NHO Byggenæringen har over lengre tid foreslått en rentekompensasjonsordning for å sikre at planlagte og nødvendige investeringer i kommunene realiseres. Nå forventer vi at budsjettpartnerne i Stortinget følger opp sitt eget rykende ferske vedtak, sier Nina Solli i NHO Byggenæringen.

Svake insentiver til energieffektivisering

Regjeringen kutter til energieffektivisering sammenlignet med revidert budsjett for 2025.
Enova har nå etablert en ny ordning for støtte til energieffektivisering i husholdningene, men støttesatsene er for lave.

- Slik ordningen nå er innrettet, er vi bekymret for at folk knapt gidder å søke. Energieffektivisering er de raskeste og billigste tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp og sikre mer kraft. Derfor er vi forundret over at det kuttes til energieffektivisering når vi trenger det som mest, fortsetter Solli.  

Lærlingtilskuddet må justeres

Bygge- og anleggsnæringen en er en distriktsnæring. Det er mangel på lærlinger, særlig innenfor små fag. Det er derfor positivt at regjeringen viderefører tilskudd til desentralisert yrkesfaglig utdanning med 15 millioner. Samtidig må potten økes og ordningen oppskaleres, slik at hele landet får tilgang på nødvendig kompetanse.

- Bedriftene gjør sitt beste for å holde på fagkompetanse og utdanne nye fagarbeidere, også i tøffe tider. Derfor rammer det ekstra hardt at regjeringen lar være å inflasjonsjustere lærlingtilskuddet. Stortinget må sørge for at lærlingtilskuddet justeres opp i forhandlingene, fortsetter Nina Solli.

Veg og jernbane som forventet

For byggenæringen er det viktig med stabile og forutsigbare rammer til drift, vedlikehold og fornyelse. Samferdselsbudsjettet til riksveiene er som forventet og bidrar til at vi tar bedre vare på den infrastrukturen vi har. For fylkesveiene skal alle investeringer veies opp mot andre gode formål i fylkeskommunene.

- Vi er bekymret for at fylkesveinettet fortsatt kommer til å forfalle. Øremerking til fylkesvei er nødvendig for å hente igjen vedlikeholdsetterslepet som nå har passert 100 milliarder, avslutter Nina Solli.