Ny studie: Barnehager fanger opp for få barn med behov for ekstra støtte

Studien bygger på data fra over 41 000 femåringer i Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne undersøkte hvilke typer vansker som øker sannsynligheten for å få spesialpedagogisk assistanse, og hvor mange timer barna faktisk får.

Det er SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som står bak forskningen.

– Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange barn som har tydelige vansker, men som likevel ikke får hjelp, sier forsker Louie Lei Wang ved Institutt for spesialpedagogikk (UiO).

Dette tyder ifølge forskeren på at dagens praksis for tidlig innsats ikke treffer alle barna.

Språkvansker prioriteres – men får minst tid

Barn med språkvansker er den største gruppen som får spesialpedagogisk støtte. Denne gruppen utgjorde hele 35 prosent av barna som mottok hjelp.

– Dette henger sammen med at norsk barnehage legger stor vekt på språk, kommunikasjon og inkludering. Det finnes også mange kartleggingsverktøy for språk, men få for atferd eller andre utviklingsområder, forklarer Wang. 

Likevel får de færre timer enn barn med andre typer vansker. 

– Antallet barn med språkvansker er stort, og antallet spesialpedagoger er begrenset. Dermed får hvert barn færre timer, sier Wang.

Barn med kombinerte vansker får mest støtte

Barna som hadde både språk- og utviklingsvansker hadde størst sjanse for å få hjelp. Nesten 9 av 10 i denne gruppen fikk støtte.

– Disse barna har ofte mer alvorlige vansker, og funnene viser at PP-tjenestene tar hensyn til alvorlighetsgrad når de prioriterer. Det er et positivt tegn, sier Wang

Atferdsvansker overses

Barn med atferds- eller oppmerksomhetsvansker har lavest sannsynlighet for å få ekstra støtte. Ifølge Wang kan selve barnehagekulturen bidra til at slike vansker forblir skjult.

– Den lekbaserte, barneorienterte praksisen i norske barnehager kan faktisk maskere atferdsproblemer. Små barn er ikke ferdig utviklet når det gjelder oppmerksomhet og selvregulering, så det kan være vanskelig å skille mellom barn som bare er umodne og barn som har mer alvorlige vansker.

I tillegg finnes det få gode, brukervennlige kartleggingsverktøy for barns atferd i barnehagealder.

– Alt dette gjør at barn med atferdsvansker lettere blir oversett, sier Wang.

Behov for styrking av tidlig innsats

Forskerne bak studien mener Norge må satse mer på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen, flere spesialpedagoger og klarere retningslinjer for kartlegging og oppfølging.

– Mange barnehagelærere får lite undervisning om spesialpedagogikk i utdanningen. Å inkludere mer kunnskap om vurdering og tidlig innsats i barnehagelærerutdanningen er en god start, sier Wang.

Han understreker at det er et stort behov for en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske systemet for å sikre at ressursene brukes på best mulig måte.

– Systemet er svært kostbart, men spesielt i skolen ser det ikke ut til at vi greier å implementere dette på en måte som gir gode effekter. I barnehagen har spesialpedagogisk hjelp til dels gode effekter, men det er få barn som får tilbudet, sier Wang.

Om studien

«How are Difficulty Types Related to the Allocation of Special Needs Assistance in Early Childhood Education and Care» ble publisert i oktober 2025 i Early Childhood Research Quarterly.

Forfattere: Louie Lei Wang, Monica Melby-Lervåg, Ratib Lekhal og Mari Vaage Wang.

Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims SOS, som undersøker hva som karakteriserer barn som får spesialundervisning, og hvordan det går med disse barna sammenliknet med barns som får ingen eller annen form for støtte i undervisningen.

Les artikkelen her >>