Ingen støtte i befolkningen for å skrote lærernormen

Ifølge undersøkelsen, som er utført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet, er 81 prosent enig i at det fortsatt bør være en nasjonal minstenorm for hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer i grunnskolen. 64 prosent er helt enig, og 17 prosent er delvis enig. Bare 6 prosent er uenig i dette.

Frykter redusert pengebruk

Undersøkelsen viser også at et klart flertall (80 prosent) tror at fjerning av lærernormen vil medføre at det blir færre lærere i grunnskolen. Et nesten like stort flertall (76 prosent) er helt eller delvis enig i at hvis lærernormen fjernes, vil kommunene sannsynligvis redusere den samlede pengebruken på grunnskolen.

Geir Røsvoll mener at undersøkelsen viser at folk ikke ønsker større forskjeller, verken mellom skoler eller kommuner, og at kommuneøkonomi er avgjørende for lærertettheten på en skole.  – Skole er så uendelig mye mer enn noen linjer i et kommunebudsjett som skal gå i balanse. Dette ser folk, og vil ha trygghet for at barn og unge ikke nedprioriteres, sier Røsvoll.

Politikerne må lytte

Røsvoll er også medlem i det regjeringsnedsatte utvalget Kommunekommisjonen, som i begynnelsen av januar la fram forslag til ulike tiltak for å lette styringstrykket fra stat til kommune. Røsvoll gikk imot utvalgets forslag om å skrote lærenormen. - De klare tilbakemeldingene fra foreldre, elever, lærere og skoleledere er at lærenormen må bevares. Det må politikerne lytte til, sier Røsvoll.

Undersøkelsen er en landsomfattende befolkningsundersøkelse gjort på oppdrag fra Utdanningsforbundet i januar, etter at Kommunekommisjonen la fram sin rapport. 1036 har svart.

Hele undersøkelsen er vedlagt saken og kan lastes ned.