Ny rapport: Ingen «tapt generasjon», men tydelige forskjeller etter pandemien

Rapporten, som er utarbeidet av NOVA og NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at de fleste negative endringene i helse, trivsel og læring var midlertidige eller del av utviklingstrekk som allerede var i gang før pandemien. Samtidig har pandemien hatt mer varige konsekvenser for enkelte grupper, særlig elever i en mer sårbar livssituasjon.

– Det er godt å se at de aller fleste elevene har kommet tilbake til en normal skolehverdag etter pandemien. Samtidig viser funnene at noen elever ble hardere rammet og trenger tettere oppfølging, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Store forskjeller mellom elevgrupper

Det kan være vanskelig å skille mellom effekten av pandemien og generelle utviklingstrekk i samfunnet.  Rapporten peker imidlertid på flere områder der forskjellene mellom grupper har blitt tydeligere. Dette styrker inntrykket av at pandemien virket i samspill med elevenes sosiale miljø, og forsterket eksisterende forskjeller. 

Eksamensstress, psykiske plager og ensomhet økte under pandemien. For mange elever har nivåene normalisert seg, men det er klare forskjeller mellom grupper. Elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn rapporterer høyere nivåer av ensomhet og psykiske plager.

Nivået av lav skoletrivsel har økt etter pandemien. Jenter rapporterer oftere lav trivsel og mer stress enn gutter, og dette gapet har i liten grad blitt redusert.

Prestasjoner i lesing og matematikk ble påvirket. Både skolen og elevene selv peker på læringstap som følge av hjemmeundervisning, og at elevene utviklet dårligere arbeidsvaner i denne perioden. Samtidig viser analysene at faglige forskjeller mellom grupper i stor grad er stabile, men at gapet mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn har økt noe.

Fysisk skolegang er avgjørende

Fraværet har steget tydelig etter pandemien. Skoler beskriver fravær som mer sammensatt i dag, med både psykisk helse, endrede normer for tilstedeværelse, og en endret foreldrerolle som medvirkende faktorer.

- Funnene viser tydelig hvor viktig fysisk tilstedeværelse, trygge relasjoner og gode læringsmiljøer er for elevenes utvikling. Alle elever, både de som mestrer godt og de vi er mest bekymret for, trenger å være en del av fellesskapet i skolen. Derfor må skolene jobbe systematisk med å skape et trygt og inkluderende miljø, og ha gode rutiner for å følge med på fraværet til alle elever, sier Morten Rosenkvist.

Direktoratet har utarbeidet syv råd til skoler om håndtering av bekymringsfullt fravær.

Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag å etablere et nytt individdataregister, som blant annet skal hente fraværsinformasjon fra skolenes systemer.

- Når det nye individdataregisteret kommer på plass, får vi et annet grunnlag for å oppdage fraværsmønstre tidlig og sette inn riktige tiltak nasjonalt, sier Rosenkvist.

Klare læringspunkter for fremtidig beredskap

I rapporten presenterer forskerne flere anbefalinger for hvordan skolene kan styrke beredskapen og redusere negative konsekvenser ved fremtidige kriser.

Blant anbefalingene er:

• Tydeligere retningslinjer for digital undervisning, dersom fysisk skolegang ikke er mulig.
• Bedre systemer for å opprettholde relasjoner mellom elever og lærere, også i en krisesituasjon.
• Styrket registrering og oppfølging av fravær allerede fra barneskolen.
• Tettere oppfølging av grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing, skriving og regning.
• En kraftigere innsats for barn og unge i sårbare livssituasjoner, inkludert mer tilgjengelig støttepersonell og tettere samarbeid mellom skole, PP-tjeneste og skolehelsetjeneste.

–Pandemien rammet elever og skoler ulikt. Denne rapporten gir oss et helhetlig bilde av hva som skjedde, og hvilke grep som er nødvendige videre. Vi tar med oss disse læringspunktene i det videre arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen og beredskapen for fremtidige kriser, avslutter Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektorate