Eierne tar en større del av verdiskapningen i industrien
10.2.2026 12:23:59 CET | Unio | Pressemelding
- Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen, sier Unio-leder Steffen Handal.
Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen ifjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.
Eierne i industrien har fått en større andel av verdiskapningen i industrien de siste årene. Arbeidsfolk får en mindre del av kaka.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (se lenke).
Gjennomsnittet for arbeidstakernes andel av verdiskapingen er 75 prosent de siste fem årene.
– Det er en oppskrift på ulikhet Norge ikke er tjent med som nasjon, sier Unio-lederen.
Historisk har lønnskostnadsandelen ligget på i overkant av 80 prosent.
Når de ansattes andel av verdiskapingen går ned, får eierne mer. I fjor satt eierne i industrien igjen med 30 milliarder kroner mer enn i 2021.
De siste fire årene har de ansatte i industrien bare fått 72-77 prosent av verdiskapingen. Det kan høres ut som en liten forskjell, men det er snakk om store penger. Både for eiere og for ansatte.
Tabell over fordelingen de siste 11 årene 2015-2025:
| År | Lønnskostnader. Løpende priser (mill. kr) |
Driftsresultat. Løpende priser (mill. kr) |
Lønnsandel | Andel til eierne |
| 2015 | 146 444 | 36 124 | 80 % | 20 % |
| 2016 | 142 552 | 28 962 | 83 % | 17 % |
| 2017 | 142 026 | 36 625 | 79 % | 21 % |
| 2018 | 147 227 | 32 985 | 82 % | 18 % |
| 2019 | 156 211 | 29 637 | 84 % | 16 % |
| 2020 | 153 591 | 33 827 | 82 % | 18 % |
| 2021 | 160 442 | 40 747 | 80 % | 20 % |
| 2022 | 171 166 | 65 335 | 72 % | 28 % |
| 2023 | 183 393 | 65 005 | 74 % | 26 % |
| 2024 | 196 600 | 59 927 | 77 % | 23 % |
| 2025 | 209 235 | 71 015 | 75 % | 25 % |
(Kilde: SSB)
Eierne tar en større del av kaka
Eierne fikk for eksempel 11 milliarder kroner mer å dele mellom seg fra 2024 til 2025.
De ansatte industrien fikk i samme periode 12,6 milliarder mer å fordele mellom seg.
I fjor fikk ansatte 75 prosent av verdiskapingen. Det er lik gjennomsnittlig lønnsandel de fem siste årene.
DERSOM industri-ansatte hadde fått 80 prosent av verdiskapingen i fjor, ville det betydd 15 milliarder kroner mer til lønn (14,965 mrd.).
Unios beregninger viser at
Hver industriarbeider ville fått drøyt 60.000 kroner mer i lønn i fjor hvis lønnskostnadsandelen var 80 prosent. I gjennomsnitt.
- Sørg for at norske arbeidsfolk får sin del av kaka. Det må til. Det har vært mange nok år der kapitaleierne har stukket av med mye større del av verdiskapingen, mener Steffen Handal.
Andel av verdiskapingen som går til lønn:
| Gjennomsnitt lønnskostnadsandel 1970–2020: | 81 % |
| Gjennomsnitt 2015–2020: | 82 % |
| Gjennomsnitt 2021–2025: | 75 % |
(Kilde: SSB)
Det er lønnsoppgjørene i industrien som legger ramma som andre lønnsoppgjør forholder seg til.
- Dersom lønnstilleggene i oppgjøret i industrien blir for lave, sprer dette seg til andre deler av arbeidslivet. Resultatet er at lønnsoppgjørene gir lav lønnsvekst i hele økonomien - og høye overskudd til eierne, sier Handal. Han viser til at også LO har vært tydelig på at en større del av verdiskapingen må komme arbeidstakere til gode.
Hva krever Unio ?
Unios krav i lønnsoppgjøret er ikke vedtatt ennå, men Unio-lederen har sagt at de ansatte må få en lønnsvekst på i alle fall to prosentpoeng mer enn prisveksten.
SSB har spådd 2,5 prosents prisvekst i 2026. Med det anslaget vil Handals mål bety en lønnsvekst på minst 4,5 prosent. Teknisk beregningsutvalg kommer snarlig med et nytt anslag.
FAKTA om tallene fra SSB
I nasjonalregnskapet måles verdiskaping med bruttoproduktet. Den videre fordelingen av verdiskapingen kan brytes ned som følger:
- Driftsresultat (tilfaller kapitaleiere)
- Lønnskostnader (tilfaller arbeidskraft)
- Netto produktskatter (tilfaller staten)
- Kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital)
Holdes netto produktskatter og kapitalslit utenfor, står man igjen med driftsresultat og lønnskostnader. Summen av disse kalles faktorinntekten. Fordelingen av faktorinntekten er en viktig komponent i norske lønnsforhandlinger. Andelen som tilfaller arbeidskraft kalles lønnskostnadsandelen, og måles ved:
Lønnskostnadsandel = lønnskostnader / (lønnskostnader + driftsresultat)
Statistisk sentralbyrå skriver at foreløpige anslag i nasjonalregnskap er usikre. De revideres ved senere publiseringer.
(Kilde: SSB)
Dagsavisen har publisert en sak om temaet 10.02.2026
Kontakter
Hedvig BjørgumAssisterende kommunikasjonssjef i Unio
Tel:+47 901 28 320hedvig.bjorgum@unio.noBilder
Lenker
Om oss
Unio er med over 400.000 medlemmer i 14 forbund Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.
Vi er partipolitisk uavhengig. Unio vil være hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser.
Vi arbeider for høyere verdsetting og anerkjennelse av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.
En del av økningen i antall medlemmer kan være et resultat av at arbeidslivet, og særlig offentlig sektor, har hatt et økende behov for ansatte med høyere utdanning, og at organisasjonsgraden i offentlig sektor er høy.
Samtidig kan medlemsøkningen tyde på at flere ser verdien av en hovedorganisasjon som kjemper for høyere anerkjennelse og større verdsetting av høyere utdanning.
Behovet for ansatte med høyere utdanning er stort. De bidrar til å sikre kvalitet i offentlige tjenester, forskning i verdensklasse og trygghet og tillit i samfunnet.
Steffen Handal er Unios leder.
Vi har 14 forbund med medlemmer som er på jobb for Norge hver dag.
Følg pressemeldinger fra Unio
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Unio på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Unio
Statsoppgjøret: - Lønna må øke mer enn prisene16.4.2026 09:59:00 CEST | Pressemelding
Økt kjøpekraft er det viktigste kravet når Unio setter seg til forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør i staten.
Lønnsoppgjøret i Oslo: Krever solid reallønnsvekst i urolige tider14.4.2026 10:05:00 CEST | Pressemelding
Unio Oslo krever solid reallønnsvekst og tydelige tiltak for å sikre rekruttering og beholde ansatte med høy kompetanse. Barnehage, skole, helse og omsorg, bibliotek og museer er viktige tjenestetilbud. Unios medlemsgrupper representerer ansatte med avgjørende nøkkelkompetanse som bidrar til trygghet og forutsigbarhet i folks liv. – I usikre tider er det avgjørende for Oslo kommune å beholde disse kvalifiserte ansatte. Vi forventer derfor en solid reallønnsvekst for Unios medlemmer i årets hovedoppgjør, sier forhandlingsleder Marianne Lange Krogh og nestleder Bård Eirik Ruud i Unio Oslo kommune.
Krever solid lønnvekst for ansatte med høyere utdanning10.4.2026 12:07:15 CEST | Pressemelding
– Våre grupper må få solid reallønnsvekst i år. Skal kommunene og fylkeskommunene løse oppgavene sine, må lønningene bli mer konkurransedyktige, sier Unio kommunes forhandlingsleder Geir Røsvoll. Årets hovedtariffoppgjør kan bli komplekst og tøft, men Røsvoll har tydelige forventninger til kommunesektoreens organisasjon KS.
– Enige om arbeidstøy i kommunene8.4.2026 12:01:09 CEST | Pressemelding
I mange kommuner har mannsdominerte yrker fått det arbeidstøyet de trenger, mens kvinnedominerte yrker ikke har fått det samme. Nå er partene enige om tydelige presiseringer i arbeidstøy-avtalen.
Regjeringen må betale regningen for økt prisvekst13.3.2026 15:23:11 CET | Pressemelding
Med økt prisvekst vokser regningen for det vedtatte statsbudsjettet. – Før lønnsoppgjøret må finansminister Jens Stoltenberg signalisere at regjeringen kompenserer offentlig sektor for milliarder i merutgifter, så innbyggerne får gode velferdstjenester og de som jobber i tjenestene får bedre råd, sier Unio-leder Steffen Handal.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom