Lønnsoppgjøret: LO krever økt kjøpekraft

– Industrien går godt. Det er rom for et betydelig lønnsløft, som gir økt kjøpekraft, sier LO-leder Kine Asper Vistnes og legger til:

– Vi skal ha vår del av kaka.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at andelen av verdiskapningen som har gått til arbeidsgiverne, har økt på bekostning av arbeidstakerne. Den såkalte lønnsandelen i norsk industri var i fjor på 74,7 prosent. Resten har gått til arbeidsgiverne. Det historiske snittet for lønnsandel har vært på over 80 prosent. Det betyr ifølge LO-lederen at det går godt i bedriftene.

 – Eierne har stukket av med mer av verdiskapningen. Mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier LO-lederen og legger til:

 – LO er ansvarlige. Vi kommer ikke til å kreve alt i ett løft, men over tid må denne andelen tilbake til normalen.

Vistnes understreker at det vil være er i tråd med frontfagsmodellen at arbeidstakerne skal ha sin andel av overskuddene i industrien.

Fakta om LOs tariffkrav:

Lønnsomheten i industrien er god. I tråd med frontfagsmodellen er hovedkravet for lønn derfor økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser.

 Høy levekostnadsvekst gjennom en årrekke innebærer at vi gjennom kravene særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn.

LO vil også fremme krav om at arbeidsgiver skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger. LO krever at vi motvirker en fragmentering av tariffavtalene i offentlig sektor.

Forbundsvist oppgjør

LOs representantskap vedtok at årets lønnsoppgjør skal gjennomføres som et forbundsvist oppgjør i tråd med frontfagsmodellen. Det betyr at Fellesforbundet forhandler først og legger rammene for resten av arbeidslivet.

Tariffpolitisk uttalelse, hovedoppgjøret 2026 vedtatt i LOs representantskap 17. februar ligger på www.lo.no