Kan jussen hjelpe oss med å forstå «Hedda Gabler» ?
18.2.2026 14:18:47 CET | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.

– Hedda Gabler i Ibsens skuespill med samme navn, brøt moralske normer både sett med samtidens og nåtidens øyne, forteller jurist Lisa Schiøth Wang.
I en artikkel i Nytt norsk tidsskrift har Wang, sammen med jussprofessor Marit Halvorsen, lest Heddas normbrudd i lys av Straffeloven av 1842. Artikkelen er basert på Wangs masteroppgave.
– Jeg valgte å skrive om Hedda Gabler fordi jeg interesserer meg for rettshistorie og kvinner, men så var oppgaven om Et Dukkehjem allerede tatt. Da falt valget på Hedda Gabler, etter forslag fra veilederen min.
Et voksende forskningsfelt
Faget «law and literature» er en amerikansk import, som foreløpig ikke er så veldig utbredt i Skandinavia. Men fagfeltet vokser. For eksempel arbeider rettshistoriemiljøet ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) med rettslige lesninger av alle Ibsens dramaer, som skal lede til en bokutgivelse under Ibsen-jubileet i 2028, forteller Wang.
– Rett og litteraturfeltet kan ha flere innganger: Juridiske dokumenter kan leses som litteratur, rettssaken kan forstås som et drama, eller man kan interesse seg for hvordan litteratur reguleres rettslig, utdyper hun.
Skjønnlitteratur kan også bidra med perspektiver som juridiske kilder ikke sier noe om, ifølge Wang.
– Litteratur handler om mennesker, og jussens mål er jo nettopp å regulere menneskers liv.
Artikkelforfatterne håper vi kan forstå Ibsens drama bedre, ved å få innsikt i hvordan samtiden regulerte ulike normbrudd. Og at det vil gi en dypere forståelse av de underliggende forutsetningene for stykket, som kanskje har forandret seg i dag.
Vanskelig å forstå
Mange av de siste oppsetningene av Hedda Gabler har fått lunkne kritikker. Anmelderne har pekt på at stykket, og særlig slutten hvor Hedda begår selvmord, er vanskelig å forstå for et moderne publikum, forteller Wang.
– I vår artikkel tester vi om en juridisk lesning kan tilføre den litterære tolkningen noe, sier hun.
– En gjennomgang av de rettsreglene som blir berørt i stykket viser hvilke normer som gjaldt i tiden, og synliggjør hvilke forandringer som har skjedd, eller ikke skjedd, i samfunnet siden da.
Og det er ikke få rettsregler som blir berørt i Hedda Gabler: Tyveri, ærekrenkelse, fosterfordrivelse, hor, trusler, og medvirkning til selvmord for å nevne noen.
Flere av normbruddene i stykket er muligens ikke straffbare i henhold til loven, men blir likevel sett på som umoralske.
Målet med straffeloven er ikke først og fremst å straffe umoralsk atferd, det er ikke nødvendigvis jussens ansvar. Et sosialt ansvar hører til den sivile delen av samfunnet, forteller Wang.
– Dette står i forarbeidene til både straffeloven på Ibsens tid og i dag, sier hun.
– Men når det gjelder Ibsens Hedda, virker hun mer redd for sosiale sanksjoner enn for rettslige sanksjoner. Og det er i lys av dette vi mener man kan finne en av nøklene til å forstå Heddas selvmord: Hun vil heller dø enn å tape sosial posisjon og forårsake skandale.
Nøkkelord
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Forsker skeptisk til bruk av autismediagnose i transdebatten23.6.2026 15:06:53 CEST | Pressemelding
Flere studier tyder på at autisme er mer utbredt blant transpersoner enn i befolkningen ellers. Nå blir diagnosen brukt som et argument for hvorfor noen ikke kan være trans, mener forsker.
– Uten «Det annet kjønn» ville vi ikke hatt mesteparten av moderne feministisk teori og filosofi9.6.2026 14:41:29 CEST | Pressemelding
Den franske filosofen Simon de Beauvoirs verker har fortsatt stor betydning, 40 år etter hennes død. Det kom frem på et seminar om dette verket på Nasjonalbiblioteket, hvor blant annet Toril Moi, Tove Pettersen og Kristin Gjesdal holdt innlegg.
– Den brede enigheten om likestilling utfordres1.6.2026 15:17:20 CEST | Pressemelding
Selv om de fleste kvinner og menn er positive til likestilling, er holdningen kjønnsdelt på noen områder. Det viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforkning.
Flere unge får stabile karrierer – men én gruppe menn faller stadig mer utenfor18.5.2026 10:23:29 CEST | Pressemelding
Ny forskning viser at flere unge har «perfekte» karriereløp uten hull i CV-en. Samtidig har risikoen for å havne utenfor arbeidsmarkedet økt for noen menn med lav sosial bakgrunn.
Ny forskning viser at gutter er mer positive til karakterkonkurranse30.3.2026 10:26:02 CEST | Pressemelding
Selv om gutter i snitt får lavere karakterer enn jenter, er de mer positive til karakterbasert opptak til videregående skole. – Kjønnsforskjellen overrasket oss, sier forsker.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom