Ny rapport: planlegger enorm nedbygging av natur

– Dette er alarmerende. Vi står midt i en naturkrise. Likevel planlegger kommunene og staten å ofre enorme natur- og friluftslivsområder, og store deler av planene er lagt til noe av det mest verdifulle vi har av natur. Det er helt høl i hue, sier Inger Lise Blyverket, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). 

Omfattende byggeplaner i viktige natur- og friluftslivsområder 

Rapporten, som er utarbeidet av Norkart på vegne av DNT, viser at det er satt av mer enn 5 500 kvadratkilometer til ulike utbyggingsformål og andre arealendringer i Norge. Det tilsvarer omtrent hele dagens bebygde areal i Norge, eller et område på størrelse med Akershus fylke. 

Over 40 prosent av planene ligger i kartlagte friluftslivsområder, og størsteparten av disse er områder som er definert som viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Samlet tilsvarer det areal fem ganger så stort som Oslo kommune. Rundt 60 kommuner har imidlertid ikke kartlagt friluftslivsområdene sine, og tallet kan dermed være enda høyere enn det rapporten viser. 

 Videre viser rapporten at: 

• 20 prosent av utbyggingsplanene, et område på størrelse med Ål kommune, ligger innenfor inngrepsfri natur. Av dette utgjør 6 prosent villmarkspreget natur. 

• 14 prosent av utbyggingsplanene overlapper med naturskog, eller eldre skog som ikke er flatehogd. Det tilsvarer et område som er dobbelt så stort som Mjøsa. 

• Om lag 6 prosent av utbyggingsplanene ligger i villreinens leveområder. Det er større enn hele landet Malta. 

• Om lag 2 prosent av utbyggingsplanene ligger i strandsonen. Det tilsvarer nesten 20 000 fotballbaner. 

– Bit for bit erstattes skogene der barn leker med næringsbygg og fjellnatur med hyttefelt. Her i landet er vi vant til å ha kort vei til de gode naturopplevelsene, men det er ingen selvfølge i fremtiden. Nå, mens det fortsatt er natur igjen å redde, er det på tide å handle, fortsetter Blyverket. 

Trenger politisk handling og sterkere virkemidler

Blyverket mener at dagens politikk for å ta vare på natur- og friluftslivsområder er altfor svak. Hun etterlyser strengere nasjonale restriksjoner mot å bygge i viktige natur- og friluftslivsområder. 

– Regjeringen har et mål om å skjerme verdifull natur mot utbygging, men denne rapporten viser at dagens politikk bidrar til det motsatte. Nå trenger vi at virkemidlene matcher ambisjonene, sier Blyverket. 

Rundt 85 prosent av planene fra rapporten er hentet fra kommunale arealplaner. Fritidsboliger utgjør omtrent 25 prosent av disse planene, og er det største, planlagte byggeformålet. De resterende utbyggingsplanene er basert på vedtak etter sektorlovverk, som energiloven. 

– Naturkrisen er et resultat av utallige beslutninger i stat og kommune om å bygge i urørt natur. Ansvaret for å ta vare på natur- og friluftslivsområder er fordelt på så mange at det i praksis er fullstendig pulverisert. Regjeringen må ta ansvar for helheten og sørge for at kommunene sier ja til natur og friluftsliv, fortsetter Blyverket. 

Hun mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må få på plass et nasjonalt mål om arealnøytralitet, det vil si at det skal være null netto tap av natur, innen 2030.  

I tillegg mener Blyverket at Bjelland Eriksen må stille et krav om at alle kommunene skal gjennomføre en såkalt planvask. Det vil si at kommunene må gå igjennom gamle arealplaner og oppheve byggeplaner i sårbar natur og friluftslivsområder. 

– Heldigvis er dette i stor grad natur vi fortsatt kan redde, og planer det er mulig å gjøre noe med. Det må Bjelland Eriksen ta ledelsen for å sikre, sier Blyverket. 

Om rapporten

Rapporten "Planlagt arealbruk og mulige konflikter med natur og friluftsliv" gir en samlet og oppdatert nasjonal oversikt over planlagt arealbruk på tvers av lovverk og sektorer. Funnene er basert på data fra både arealplaner etter plan- og bygningsloven og tiltak etter sektorlovverk, som energiloven. 

Det er ikke gitt at alle de kartlagte planene vil bli realisert som faktiske inngrep eller utbygging. Analysen inkluderer også arealformål som ikke nødvendigvis innebærer fysisk nedbygging, men som kan medføre andre typer arealpåvirkning, som fragmentering, forringelse av kvalitet eller redusert tilgang. 

Rapporten bygger på to tidligere arbeider: Analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge (N‑4020/2025) og Arealprognose – planlagt omdisponering av naturarealer etter sektorlovverk (M‑2755/2024).