CO₂ utslipp fra dyrket myr kan være lavere enn antatt
16.4.2026 08:00:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.

Organisk jord dekker mindre enn ni prosent av Norges landareal, og rundt 65 000 hektar brukes i dag som dyrket mark. Utslippene fra disse arealene er beregnet til over to millioner tonn CO₂‑ekvivalenter årlig. Det er på nivå med utslippene fra rundt 400 000 fossilbiler.
Ny forskning viser at dagens metode kan gi for høye anslag for CO₂-utslipp fra dyrket myr. Dette reiser spørsmål om hvor godt de rapporterte utslippene gjenspeiler faktiske forhold i ulike deler av landet, særlig der grunnvannstanden er høy.
– Det betyr ikke at dyrket myrjord ikke slipper ut klimagasser, men at nivåene kan være lavere enn det som tidligere er lagt til grunn i store deler av landet, sier NIBIO‑forsker Junbin Zhao.
Myrjord og klimagassregnskap
Myrjord inneholder store mengder karbon som er lagret over lang tid. Når myr dreneres til jordbruksformål, kommer jorda i kontakt med luft, og karbon brytes ned og slippes ut som CO₂. Utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) inngår også i det nasjonale klimaregnskapet.
I dag beregnes utslippene ved hjelp av såkalte Tier 1‑utslippsfaktorer fra FNs klimapanel (IPCC). Dette er standardverdier som brukes når land mangler detaljerte nasjonale målinger.
Metoden er enkel å bruke, men tar i liten grad hensyn til lokale forhold som klima og grunnvannsnivå.
Grunnvannstanden er avgjørende
I studien har forskerne brukt en prosessbasert modell som simulerer samspillet mellom jord, planter, vann og klima. Modellen er kalibrert mot målinger fra to norske myrområder - ett i Vest‑Norge og ett i Finnmark - og deretter brukt til beregninger på 50 steder i landet i perioden 2001–2022.
Resultatene viser at grunnvannstanden er den klart viktigste faktoren for utslippene.
– Når vannstanden er svært lav, samsvarer IPCCs standardverdier godt med modellberegningene. Men når vannstanden er høyere, noe som er vanlig mange steder i Norge, gir Tier 1‑metoden langt høyere utslipp enn modellen vår tilsier, forklarer Zhao.
Ifølge studien kan utslippene i mange områder være 31 til 88 prosent lavere enn dagens standardmetode tilsier.
Klima og regionale forskjeller
Studien viser også at klima påvirker utslippene. I varmere deler av landet, med lengre vekstsesong, kan planteopptak av CO₂ delvis kompensere for utslipp fra jorda.
Dermed kan samme jordtype gi ulike utslipp avhengig av hvor i landet den ligger.
– Dette viser hvor vanskelig det er å bruke én felles utslippsfaktor for hele landet, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard ved NIBIO.
Kan påvirke klimatiltak
Når utslippene fra dyrket myrjord blir overvurdert, kan også mulighetene for å kutte utslipp fremstå feil. Det kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvilke klimatiltak som faktisk gir best effekt.
Generelt gir mer detaljerte beregninger, såkalte Tier 2‑ og Tier 3‑metoder mer treffsikre tall. Disse bygger på norske målinger og modeller som i større grad tar hensyn til lokale forhold.
Samtidig krever metodene mer omfattende data fra myrområder over hele landet, enn det som er tilgjengelig i dag.
– Mer presise beregninger vil gjøre det mulig å lage mer målrettede klimatiltak, sier NIBIO‑forsker og medforfatter Christian Wilhelm Mohr.
– Da kan innsatsen rettes mot områdene med høye utslipp, i stedet for å bruke de samme tiltakene overalt – også der utslippene er lave.
Behov for flere målinger
Forskerne bak studien understreker at funnene ikke betyr at standardmetoden for å beregne utslipp er «feil», men at den er grov og innebærer stor usikkerhet.
– Dette gjelder særlig i land med store variasjoner i klima og dreneringsforhold, som Norge, sier Zhao.
Han peker på behovet for flere feltmålinger og bedre kunnskap om hvordan grunnvannstand og drift varierer mellom ulike myrområder. Økt datainnsamling vil kunne gi et sikrere grunnlag for fremtidige klimagassregnskap, noe som igjen kan bidra til mer målrettede og effektive klimatiltak.
Nøkkelord
Kontakter
Junbin ZhaoNIBIO / Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 413 71 584junbin.zhao@nibio.noBilder





Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Nye tal frå SSB gav store utslag i årets berekningar for jordbruksoppgjeret16.4.2026 13:07:07 CEST | Pressemelding
I dag legg budsjettnemda for jordbruket fram grunnlagstal for jordbruksoppgjeret for 79. gong. Årets tal syner store avvik frå i fjor.
Matkveite er viktig for sjølvforsyninga, men det kan vere vanskeleg å lukkast med avlinga15.4.2026 11:30:00 CEST | Pressemelding
For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.
Biokull kan gi bedre jordhelse og lavere klimaavtrykk15.4.2026 10:07:15 CEST | Pressemelding
I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.
Nytt prosjekt skal optimalisere beitebruken i Norge15.4.2026 09:10:32 CEST | Pressemelding
Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.
Nytt leksikon for løkdyrkere – lag på lag med kunnskap14.4.2026 11:52:28 CEST | Pressemelding
Produksjon av norsk løk av god kvalitet krever riktig dyrking, skånsom håndtering og gode lagringsforhold gjennom hele verdikjeden. Det nye løkleksikonet fra NIBIO oppsummerer kunnskapen du trenger for å lykkes som løkdyrker.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom