Fortsatt press i leiemarkedet, utfordringene er størst i storbyene

Til tross for høy bosetting av flyktninger fra Ukraina har veksten i antall husstander i leiemarkedet avtatt noe. Andelen husstander som leier gikk litt ned fra 2023 til 2024, og økningen i antall leieforhold lå under trendveksten.

SSBs boforholdsstatistikk fra 2025 viser at i overkant av en million mennesker leier bolig. Husstander med lave inntekter leier oftere enn andre. Andelen leietakere med lav inntekt øker som følge av økte inntektsforskjeller og høyere terskel for å etablere seg som boligeier.

- Presset i leiemarkedet er fortsatt tydelig, og vi ser spesielt store utfordringer i Oslo. Leieprisene fortsetter å stige samtidig som høye byggekostnader og presset kommuneøkonomi gjør det krevende å få i gang nye prosjekter og fremskaffe flere utleieboliger, sier kunnskapsdirektør Hans Christian Sandlie i Husbanken.

I rapporten peker også Husbanken på at enkelte tilbud kan avlaste presset noe: Antall kommunalt disponerte boliger økte fra 2021 til 2024, og studentboligbyggingen er rekordhøy i 2025 og 2026.

Privat utleie dominerer

I rapporten anslår Husbanken at det er om lag 750 000 leide boliger i Norge. Private aktører står for om lag sju av ti leieboliger, der sokkelboliger og sekundærboliger utgjør en stor del av tilbudet. Kommersiell utleie og kommunal utleie utgjør henholdsvis om lag 13 prosent og 17 prosent.

Lønnsomhet og alternativ avkastning påvirker omfanget av private utleieboliger og hvordan tilbudet utvikler seg. For sekundærboliger vil blant annet forventninger om prisvekst, samt skatter og avgifter, påvirke hvor attraktivt det er å leie ut eller selge. I de fleste kommuner er det ingen nedgang i antallet sekundærboliger, mens det har vært en betydelig reduksjon i Oslo. Men hvordan påvirker det leiemarkedet?

— Vår analyse nyanserer bildet som er tegnet av situasjonen i Oslo. Ja, det har vært en betydelig reduksjon i antall sekundærboliger i Oslo. Men samtidig viser statistikken at antallet som leier bolig av en annen privatperson har økt mer enn antallet sekundærboliger har gått ned. Det viser at flere enn før leier ut sekundærboligene sine, antakelig fordi det har blitt for dyrt å bruke boligene som «hytte i byen». Mange prognoser peker mot økte boligpriser fremover, særlig i store byer, noe som kan gjøre det mer attraktivt å beholde sekundærboliger og heller leie ut, sier Sandlie.

1 av 3 leietakere er i kategorien økonomisk utrygge

Leieprisene har økt markant de siste årene. Husleien for en treromsbolig har økt med 47 prosent fra 2015 til 2024, og med sju prosentpoeng fra 2023 til 2024. Det forventes videre vekst i leieprisene også fremover.

En av tre leietakere er i kategorien økonomisk utrygge. Det betyr at selv små økninger i boutgifter kan få store konsekvenser for husstandenes økonomi.

- Når leieprisene øker, øker også risikoen for at husstander med lave inntekter presses ut av markedet. Bruken av midlertidige botilbud i kommunal regi har økt, også blant barnefamilier og unge. Flere står i fare for å bli bostedsløse, sier Sandlie.

Kommunene mangler boliger, et svekket sikkerhetsnett

Husbankens analyse viser at det er stor mangel på kommunalt disponerte boliger, særlig i Oslo og de andre store byene. Dette svekker et sentralt sikkerhetsnett for de mest vanskeligstilte.

– Vi ser at antall tildelinger av kommunal bolig har gått ned, til tross for økt søknadsinngang. Avslagene øker, og færre husstander med personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer og husstander med økonomiske problemer får kommunal bolig, sier Sandlie.

Husbanken anslo i november 2024 at det var om lag 4 700 bostedsløse i Norge. Det er 500 flere enn året før. I november 2025 gjennomførte NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) den åttende kartleggingen av bostedsløshet i Norge. NIBR presenterer tall og tendenser fra kartleggingen på Husbankens konferanse Boligpulsen 22. april. Resultatene publiseres i sin helhet i en forskningsrapport i juni.

Bostøtten dekker mindre enn før

Bostøtten er et virkemiddel for å hjelpe leietakere med høye boutgifter og lave inntekter. Husbankens analyser tyder på at mange bostøttemottakere opplever boutgiftene som svært belastende.

Samtidig viser analysene at bostøtten reduserer boutgiftenes belastning i mindre grad enn tidligere, og at flere mottakere har behov for økonomisk sosialhjelp i tillegg.

Behov for bedre statistikk og mer kunnskap

Statusvurderingen viser at det fortsatt er store utfordringer knyttet til datagrunnlaget for leiemarkedet. I årets rapport har Husbanken blant annet brukt Boligregisteret via microdata.no for å bryte ned tilbudet geografisk, og funnene viser stor variasjon mellom kommuner.

- Når statistikken både har etterslep og svakheter, blir det vanskeligere å forstå utviklingen og treffe med tiltak. Husbanken vil derfor fortsette arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget, blant annet gjennom bedre kartlegging av sokkelboliger og mer detaljerte analyser av tilbudssiden, sier Sandlie.

Om statusvurderingen

Statusvurderingen av leiemarkedet gir en helhetlig vurdering av utviklingstrekk og utfordringer i det norske leiemarkedet, med vekt på tilbud, etterspørsel, leiepriser og geografiske forskjeller. Rapporten bygger på tilgjengelig statistikk, forskning og analyser, og skal bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag for boligpolitiske tiltak.

Rapporten: Statusvurdering om leiemarkedet 2025 - sentrale utviklingstrekk og utfordringer (PDF)