Foreningen for NAV-Skandalens Ofre krever nå full åpenhet om 2014‑rapporten til Stortingets behandling tirsdag 21 april 2026

Foreningen gir nå partiene på Stortinget innsikt i den  juridiske irettesettelsen på innsigelsene til spesielt Aps Arbeids- og Inkluderings-minster, Stenseng, - som tilforlatelig og beviselig bevisst misleder stortinget. Dette gjelder også Høyres innsigelser til komiteen. Dette kan vi dokumentere. 

Erna Solberg ga uttrykk for at hennes regjering skulle rydde opp, men det slapp hun ettersom vi i stedet fikk en pandemi som tok luven av hele skandalen. NAV-Skandalen ble parkert og ofrene fikk aldri den oppryddingen som var lovet. Vi må huske på at urette er innrømmet av regjeringen Erna Solberg, men den formelle oppryddingen er aldri gjennomført. Det er heller ingen kontroll fra Stortingets side med regjeringens opprydding eller kvaliteten på denne. 

Foreningen har en juridisk faggruppe som har jobbet med saken i nært 5 år og som har vurdert de siste innsigelsene til komitémedlemmer fra AP og H særskilt. I vedlegget henvises det også til bredden av juridisk kompetanse, professorer og andre fagpersoner, -som i de siste årene og opp til helt nylig i offentligheten har kritisert regjeringens hemmelighold og håndtering av oppryddingen etter NAV‑skandalen, sier Rune Halseth, leder i Foreningen for NAV‑Skandalens Ofre.

 Foreningen gjør det klart at kjernen i vedlegget er kravet om full fremleggelse av den interdepartementale 2014‑rapporten «Eksport av velferdsytelser», uten sladding, både for Stortinget og for klageorganene i NAV/Trygdeskandale‑saken. Klageinstansen som Stenseng truer med å legge ned. Når klageorganets ansvarlige leder, professor Bjarte Askeland og Advokat Christian Lundin, begynner å etterlyse 2014-rapporten og vesentlige dokumenter, velger ministeren heller å svare klageinstansen med å legge den ned. Da blir den «brysom». 

For oss som følger med på saken til daglig fremstår det nå som at regjeringen ønsker å legge lokk på hele NAV/Trygde-skandalen. Rune Halseth sier klart i fra om at: «dette ikke vil skje». Denne saken er i ferd med å vokse seg enda større.

Stortinget oppfordres til å ta oppryddingen alvorlig og bruke sin dokumentinnsyns-rett etter Grunnloven § 75 bokstav f, i en sak der staten selv allerede har erkjent alvorlige  rettsanvendelses-feil over lang tid, og hvor ofrene fortsatt ikke har fått hverken en unnskyldning eller en reell oppreisning fra staten Norge. 

KONTROLL MED REGJERINGENE ER EN PLIKT SOM STORTINGET MÅ UTØVE

– Det er Stortinget oppgave å sørge for at kontrollen med regjeringen faktisk utøves. Det er dette vi som borgere i Norge må kunne forvente av vår parlamentariske organisering. Om ikke stortinget utøver sin kontroll-myndighet overfor de to partier som har sittet med ansvar siden 2014, i det som er regnet som norgeshistoriens største rettsskandale, er det en fare for at denne skandalen vil  fortsette å vokse og at kontrollmekanismen ikke fungerer slik den er ment å fungere. Vi som jobber i foreningen, vet fra saker som kommer inn at NAV fortsetter å produsere feil som  EFTA-domstolen allerede har felt Norge i. 

Dette betyr at systemet ikke repareres, men fortsetter å produsere nye feil, på tross av at Norge er felt, - sier juridisk rådgiver Bjørn Kvernberg. 

Han henviser videre til professor Arnesen som nylig i Klassekampen også kritiserte regjerings-advokaten for å ha benyttet Arnesen-utvalgets rapport feil i oppreisningssaken mot ofrene og Arnesen har kommet med en henstilling offentlig om at ofrene må få en helt annen løsning enn en rettslig domstols prosess. Denne type saker passer ikke i retten, den må løses politisk sier et stort antall fagjurister. 

 "Dette er iboende respektløst", - det som vi her er vitne til. Dette er som å påføre ofrene dobbelt straff", - sier  juridisk rådgiver Bjørn Kvernberg. "Vi kan ikke se at ofrene får den oppreisingen som samfunnet vil kreve når staten vedgår systemiske grove menneskerettighetsbrudd i denne størrelsesorden som NAV/ Trygdeskandalen er. Dette er historisk. Vi må huske på at det er 80 uskyldige nordmenn som ble dømt til fengsel og at noe over 40 personer har sonet av disse, før det ble stoppet i 2019". Det er mao et «systemisk justismord» under de regjeringer som har hatt ansvar i den nyere tid siden 2014. Slik sett er dette ikke en NAV- skanadlen kun en Trygdeskandale men en Regjerings-skandale. Hvis 2014‑rapporten fortsatt hemmeligholdes vil rettsbruddene i praksis forlenges, og sannheten om NAV/ Trygde-Skandalen vil ikke komme frem til offentligheten, sier leder Rune Halseth. 

Foreningen vil offentliggjøre det juridiske vedlegget i sin helhet etter at det er oversendt komiteen, og forventer at samtlige partier forholder seg til de faglige vurderingene som nå legges på bordet

 

Foreningen for NAV-Skandalens Ofre

Oslo 17 april 2026

__________________________________________________________________________________

VEDLEGG

Juridisk merknad til Arbeids- og Sosial-komitéens begrunnelse:

Parlamentarismen forutsetter et reelt maktfordelingsprinsipp, der Stortinget fører kontroll med regjeringen.

Når både Solberg‑ og Støre‑regjeringen nekter Stortinget innsyn i en ferdigstilt utredning fra 2014, en rapport som har vært tema på regjeringsmøte, og som ikke kan beskrives som en løs «arbeids-kladd» – undergraves Stortingets kontrollfunksjon.

Uten effektiv kontroll er parlamentarismen i praksis tømt for innhold.

Komitéflertallet fra Arbeiderpartiet og Høyre viser selv til «grunnleggende konstitusjonelle prinsipper», men konklusjonene de trekker innebærer at Stortinget skal akseptere å bli avskåret fra sentralt beslutningsgrunnlag i den alvorligste rettsskandalen i moderne tid. Det er her selvmotsigelsen oppstår: Det er flertallets linje som svekker maktfordelingsprinsippet, ikke forslaget om innsyn.

Videre omtaler flertallet 2014‑rapporten som et «internt arbeidsdokument» for regjeringen Solberg. Etter vår vurdering er dette en misvisende karakteristikk. 

Rapporten er en ferdig utredning, uten preg av kladd eller marginalnotater, som har vært gjenstand for politisk behandling på regjeringsnivå. 

Embetsverket er fast ansatte, partipolitisk uavhengige tjenestepersoner som skal ha lojalitet til lov, rett og fakta, ikke til en bestemt regjering. At deres faglige vurderinger i en sak av denne typen holdes skjult for resten av Stortinget og offentligheten, er vanskelig å forene med kravene til åpenhet og kontroll.

Medlemmene fra AP og H begrunner hemmeligholdet blant annet med at innsyn «uten tungtveiende behov» kan skade samspillet mellom politisk ledelse og embetsverk. I denne saken foreligger nettopp et særskilt og tungtveiende behov: tusenvis av mennesker er urettmessig rammet, flere er uriktig dømt og fengslet, og Stortinget har selv slått fast at det foreligger alvorlig systemsvikt. Argumentasjonen kan mao vanskelig forstås som annet enn at regjeringen ønsker å skjerme den interne dialogen også der den gjelder rettslig kritikk av egen praksis.

Medlemmenes påstand om «begrenset relevans» bygger etter vår vurdering på en feil problemforståelse. De skriver at rapporten gjelder «eksport til personer bosatt i andre EØS‑land», - mens trygdeskandalen gjelder også personer bosatt i Norge med opphold i andre EØS‑land. EFTA‑domstolen har imidlertid fastslått at alle opphold, fra korte ferier til langvarige opphold, omfattes av fri bevegelighet og trygdeforordningen, og at eksportrettede gjelder bredt. Skandalen har dessuten rammet mange nordmenn som 

 ____________________________

Vedlegg s 2

bor i andre EØS‑land og mottar norske ytelser. Forsøket på å trekke et skarpt skille mellom «eksport» og «opphold» fremstår derfor rettslig kunstig.

Når medlemmene viser til at det finnes «oppdatert og omfattende kunnskapsgrunnlag» fra senere lovarbeid og utredninger, bommer de på hvorfor innsyn i 2014‑rapporten er nødvendig.

Hovedspørsmålet er «hva regjeringen visste i 2014 og årene etter. Dette mens jakten på

trygedeksport pågikk og ofre ble etterforsket, tiltalt og dømt uskyldig. Senere kunnskap kan ikke erstatte behovet for å klarlegge det historiske kunnskapsnivået da feilene skjedde.

Påstanden i innsigelsene fra Arbeids og Inkluderingsminister Stenseng og AP/H i komiteen, om at domstolene «har hatt tilgang til rapporten og vurdert hva som er relevant», stemmer heller ikke med det bilde som tegnes i konkrete saker. I pilotsaken ble rapporten sendt uåpnet i retur fra retten til Regjeringsadvokaten, mot at retten mottok en sladdet versjon med kun en mindre flik åpen. Stort sett var alt hemmeligholdt og tusjet over. Å omtale dette som at domstolene har foretatt en grundig bevisvurdering av rapportens innhold, er sterkt misvisende og villedende for stortinget. I denne rapporten inngår alle trygdeytelsene som var behandlet og vurdert opp mot EØS-retten for eksport. Det betyr at hele det store hovedinnholdet i 2014 rapporten til retten aldri er fremlagt slik som enkelte stemmer ser ut til å misvisende skrive til komiteen. 

Vi gjør oppmerksom på et grunnleggende lovgivningsmessig tomrom: 

I dag finnes det ingen egen lovbestemmelse som gir en klar, forutsigbar rett til oppreisning ved statlige systemfeil av den typen NAV‑skandalen representerer. Ofrene henvises til individuelle søksmål etter alminnelige erstatningsregler, samtidig som domstolene viser en betydelig tilbakeholdenhet med å etablere ny rettspraksis på dette området. Denne praksis finnes i andre EØS-land. Norges storting bør ha et slikt verktøy.

Stortinget bør derfor be regjeringen utrede en egen paragraf eller ordning som sikrer oppreisning når staten selv bærer hovedansvaret for grov, langvarig myndighetssvikt. En slik lovbestemmelse må gis tilbakevirkende kraft, og ettersom den vil ivareta borgernes ved og vel vil den ikke være i strid med grunnlovens § 96. 

__________________________

Vedlegg s 3

Avsluttende merknader om Grunnloven § 75 og Stortingets ansvar.

Grunnloven § 75 bokstav f fastslår: - «Det høyrer Stortinget til … § 75 f. -å få seg forelagt protokollene frå statsrådet og alle offentlige meldinger og papir.»

Bestemmelsen er ikke bare en adgangsregel, men en «pliktbestemmelse» knyttet til Stortingets grunnleggende kontrollfunksjon i maktfordelingssystemet. 

Når Stortinget ber om å få fremlagt en rapport som ledd i sin kontroll med den utøvende makt, og dette over tid motarbeides av sittende regjering og de partiene som har hatt regjeringsposisjon siden 2014, innebærer fortsatt hemmelighold, med de begrunnelser som er gitt, er dette et alvorlig brudd med denne kontrollfunksjonen.

Staten har selv erkjent rettsanvendelsesfeil over 30 år, og både tilbakebetalt og utbetalt tidligere nektede trygdeytelser, samt begjært gjenåpning av et betydelig antall straffesaker hvor trygdede uriktig ble dømt for trygdesvindel, -i  et omfang man ikke har sett maken til i nyere tid, og som aldri skulle ha skjedd. Det er derimot i hovedsak kun tilbakebetalte beløp for de som er rammet av skandalen, det er ikke utbetalt oppreisingserstatninger for skader og derav er oppreising ikke skjedd. 

Å fortsatt tilbakeholde 2014‑rapporten i en slik situasjon vil reelt sett innebære at rettsbruddene fortsetter og forlenges, og at sannheten skjules videre.

Stortingets eneste reelle mulighet til å utøve effektiv kontroll med forvaltningen i denne saken er nå å kreve 2014‑rapporten fremlagt uten sladding i medhold av Grunnloven § 75 bokstav f. Dersom Stortingets medlemmer likevel unnlater å stemme for at rapporten skal kreves fremlagt, gjør de seg etter denne betenkningens vurdering - til medansvarlige for at kontrollplikten ikke blir oppfylt overfor borgerne. 

Vi er alle sammen sterkt bekymret for ofrenes skader og lidelser, vi må finne løsninger som ivaretar deres fremtidige ved og vel. Dette er noe av det fremste forening jobber for der vi ønsker en positiv løsning for ofrene. Vi kan heller ikke se at denne saken løses gjennom rettslige nye prosesser, eller ved å gå i skyttergraver. Derfor er foreningens arbeid innrettet mot å finne politisk dialog og løsninger i den tiden som kommer.