Ny rapport om diskriminering i norsk arbeidsliv

Det er blant funnene i en ny forskningsrapport skrevet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Rasisme og diskriminering er et utbredt og vedvarende problem i Norge og vi vet at konsekvensene kan være dårligere levekår og helse. Slik skal vi ikke ha det. Vi trenger alle som kan jobbe og arbeid er den viktigste integreringsarenaen vi har. Noe som også innvandrere selv sier i rapporten. Da må vi alle gjøre en jobb for å inkludere minoriteter på arbeidsplassen. Jeg er glad for at forskerne viser frem det som fungerer og oppfordrer alle virksomheter i Norge til å notere seg tiltakene som reduserer risikoen for diskriminering på arbeidsplassen, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Størst forskjeller mellom arbeidsplassene

Tidligere forskning har dokumentert at folk behandles ulikt i ansettelsesprosesser, basert på hvilken etnisk bakgrunn de har.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan personer med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering etter ansettelse i det norske arbeidslivet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Funnene i rapporten er ikke entydige. Rapporten peker blant annet på ulikheter i lønn. Forskerne mener disse hovedsakelig skyldes at ansatte med innvandrerbakgrunn havner i yrkene, og i virksomhetene, som ikke lønner best.

De finner også lønnsforskjeller ute på arbeidsplassene, men disse er små.

Færre innvandrere blir forfremmet

Dette er hovedfunnene i rapporten:

• Ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk på arbeidsplassene. Særlig gjelder dette for personer med bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.
• Innvandrere fra blant annet Afrika og Asia rapporterer om mer mobbing og plaging enn øvrige ansatte. Samtidig sier flere innvandrere at lange sykefravær skyldes forhold på jobben, og at de mangler HMS-ordninger på arbeidsplassen.
• Lønnsforskjeller mellom ansatte med og uten innvandrerbakgrunn er på ca. 12 prosent når en tar høyde for utdanning, alder og kjønn.
• Tallet synker til rundt to prosent når en sammenligner ansatte med samme stillinger (yrkeskoder) på samme arbeidsplass.
• Innvandrere har opptil syv prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være overkvalifiserte for en stilling. Blant innvandrernes barn, født og oppvokst i Norge, er det ingen forskjell sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Tiltak for større mangfold

Forskerne peker på noen tiltak som reduserer risikoen for diskriminering på arbeidsplassene.

Det gjelder blant annet tiltak som:

• sikrer inkluderende karrieresystemer – som tilgangen på mentorer.
• forankrer mangfoldsarbeidet i organisasjonen; for eksempel ved å gi noen et dedikert ansvar for arbeidet.
• ansvarliggjør ledere – eksempelvis ved å opprette et mangfoldsutvalg.

Ifølge rapporten hjelper ikke kursing av ansatte for å endre deres holdninger og atferd.

– Rapporten peker på at tiltak for å fremme likelønn og like avansemuligheter på arbeidsplassen er et uutnyttet potensial for å sikre like muligheter og et mer inkluderende arbeidsliv, sier IMDi-direktøren.

Fakta – ny forskning om diskriminering og rasisme

Rapporten heter «Etnisk ulikhet i arbeidslivet – Arbeidstakeres erfaringer med diskriminering og arbeidsgiveres arbeid for inkludering».

Den er skrevet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Rapporten kan du laste ned og lese her.

Tidligere i vår har vi publisert en rapport som Proba samfunnsanalyse har skrevet på oppdrag fra IMDi: «Hvordan kan kommuner kartlegge opplevd rasisme og diskriminering lokalt? - Veiledningsmateriell til kommuner».

Målet er å få kommuner til å kartlegge opplevelser av rasisme og diskriminering blant innbyggerne, og jobbe kunnskapsbasert og aktivt mot dette.

Her finner du veiledningen til kommunene.