Likestillingsarbeidet i IT mangler det viktigste

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Til tross for flere tiår med tiltak, er kjønnsbalansen i programvareutvikling fremdeles skjev.

Årets søkertall viser at selv om det er en liten nedgang i søkere til IT-studier, øker kvinneandelen, skriver Khrono. Kvinner er likevel i mindretall både i studier, akademia og næringsliv – og mange forlater feltet tidlig i karrieren.

En ny litteraturgjennomgang peker på en viktig forklaring: Mangfoldsarbeidet stopper ofte idet kvinnene er rekruttert inn.

– Det er et strukturelt problem, ikke et individuelt, sier Letizia Jaccheri, professor ved NTNU og en av forfatterne bak artikkelen «Gender Diversity Interventions in Software Engineering».

Mange tiltak – men på feil sted

Analysen er gjort av 33 studier fra akademia og næringsliv. Alle studiene har evaluert likestillingstiltak i programvareutvikling, og bildet som tegner seg er tydelig.

De aller fleste tiltakene handler om rekruttering til studier, tilbud til barn og unge og kurs, eller andre kortvarige aktiviteter.

Derimot finner forskerne nesten ingen tiltak som eksplisitt har som mål om å: styrke trivsel i studie- og arbeidshverdag, utvikle inkluderende arbeidsmiljøer, støtte kvinner i overgangen mellom studier og arbeid eller bidra til at kvinner blir værende i yrket over tid.

Og i kun ett av de 33 studiene finnes det et tydelig langsiktig perspektiv.

– Man har brukt enorme ressurser på inngangen til feltet, men nesten ingen på det som skjer etterpå, altså når man er rekruttert til en stilling eller en studie, sier Jaccheri.

– Kvinner slutter sjelden fordi de ikke kan faget

I offentlig debatt i Norge blir kvinners frafall i teknologifag og arbeidsforhold ofte forklart med manglende interesse eller evner. Det mener Jaccheri er en grov forenkling. Mye tyder på at kvinner vil og er interesserte, men at de ikke blir værende i faget.

– Hvorfor er det ikke nok med rekrutteringstiltak?

– Fordi ulikhet i teknologi ikke først og fremst handler om motivasjon eller talent. Det handler om strukturer, kulturer og maktforhold. Kvinner slutter sjelden fordi de ikke kan faget, men fordi de ikke finner en plass i miljøet, sier hun.

Forskning viser at kvinner forlater programvareutvikling tidligere enn menn, særlig i mannsdominerte miljøer med høyt arbeidspress, svak støtte og få rollemodeller, forteller Jaccheri. Når slike forhold ikke adresseres, forsvinner kompetansen, mener hun.

– Da blir rekruttering som et samlebånd der vi henter inn nye kvinner, men gjør lite for å sørge for at de faktisk blir værende, fastslår NTNU-forskeren.

Brukes av alle, formes av et mindretall

Ifølge forskningen til Jaccheri og hennes medforfattere har manglende inkludering konsekvenser langt utover likestilling.

– Teknologi utvikles ikke i et vakuum. Når de som designer systemene er en svært snever gruppe, påvirker det hva som bygges, hvem det fungerer for – og hvem som faller utenfor.

Hun peker på at teknologier brukes av hele befolkningen, men formes av et mindretall. Og av disse er det enda et mindretall som utgjør kvinner.

– Vi har vært altfor opptatt av utviklerne, og altfor lite av brukerne. Det er et demokratisk problem, ikke bare et likestillingsspørsmål, sier Jaccheri.

Trenger nye tiltak i teknologi

Samtidig skjer forskningen i en krevende internasjonal kontekst. De siste årene har mangfolds- og inkluderingsarbeid møtt økende politisk motstand, særlig i USA. Programmer legges ned, finansiering trekkes tilbake, og begrepet mangfold, «diversity», problematiseres.

– Vi er i en backlash, og de politiske bølgene påvirker også forskning, konferanser og hvem som får ressurser for å forske og utvikle ny kunnskap og innsikt, sier Jaccheri.

Hun frykter at dette ytterligere kan bremse utviklingen av langsiktige tiltak.

Artikkelforfatterne oppfordrer både akademia, næringsliv og myndigheter: Likestillingsarbeid i teknologi må flyttes fra symboltiltak til strukturelle endringer.

Forskerne etterlyser blant annet:

• langsiktige tiltak, heller enn kortsiktige, rettet mot arbeidsmiljø og karriereløp
• tydelig institusjonelt ansvar, ikke bare ildsjeler
• bedre samarbeid mellom akademia og arbeidsliv
• mer kunnskap om hva som faktisk fungerer 
  
  

– Inkludering skjer ikke av seg selv, men må designes, vedlikeholdes og tas på alvor. Akkurat som programvare, mener Letizia Jaccheri.

Les hele saken hos Kifinfo