43 prosent vet ikke om de får lovpålagt norsk minstelønn

En ny undersøkelse fra Yrkestrafikkforbundet viser at mange utenlandske sjåfører fortsatt ikke vet hvilke rettigheter de har når de kjører i Norge. I undersøkelsen svarer 43 prosent at de ikke vet om de får norsk minstelønn. 38 prosent svarer at de ikke får det. Kun 19 prosent svarer at de får norsk minstelønn ved innenlands kjøring i Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført blant 380 utenlandske lastebilsjåfører på Svinesund i 2025. YTF har gjennomført tilsvarende grenseundersøkelser siden 2014 for å kartlegge lønns- og arbeidsvilkår blant sjåfører som frakter gods til og i Norge.

– Dette er alvorlige tall. Når bare én av fem sjåfører svarer at de får norsk minstelønn, viser det at systemet ikke fungerer godt nok. Risikoen for å bli tatt er for lav, og det rammer både sjåførene og de seriøse aktørene i bransjen, sier forbundsleder Trude Sande i Yrkestrafikkforbundet.

Lovpålagt lønn, men få vet om de får den

Utenlandske sjåfører som utfører innenlands transportoppdrag i Norge har krav på norsk minstelønn. Likevel viser undersøkelsen at kun 34 prosent av sjåførene kjenner til denne retten. Kjennskapen varierer betydelig mellom land. Sjåfører fra Latvia og Polen oppgir i størst grad at de kjenner regelverket, mens sjåfører fra Hviterussland, Romania og Ukraina ligger lavere.

– Dette handler ikke bare om informasjon. Det handler også om håndheving. Når sjåfører ikke vet hva de har krav på, og arbeidsgivere kan slippe unna med å betale for lite, får vi et arbeidsliv der de useriøse får konkurransefordeler, sier Sande.

Månedsinntektene blant sjåførene varierer kraftig. De fleste oppgir en brutto månedslønn mellom 1500 og 3000 euro, men enkelte ligger langt lavere. Samtidig oppgir mange at de arbeider lange dager og mange dager i måneden. 74 prosent svarer at de jobber 20 til 24 dager per måned, mens 7 prosent oppgir at de jobber 30 dager eller mer.

Presser hele lastebilbransjen

YTF mener funnene viser hvordan lave lønninger blant utenlandske sjåfører bidrar til å presse hele transportbransjen.

– Norske sjåfører og seriøse transportører skal ikke måtte konkurrere mot virksomheter som bryter lønnsreglene. Når noen kan tilby transport til kunstig lave priser, er det alltid noen som betaler regningen. Altfor ofte er det sjåføren, sier Sande.

Hun mener både myndigheter, transportkjøpere og forbrukere må ta større ansvar.

– Vi har alle blitt vant til billig transport og gratis frakt. Men transport er aldri gratis. Dersom prisen presses langt nok ned, er det ofte arbeidsvilkårene til sjåføren som blir salderingsposten.

YTF krever bedre kontroll på grensen

YTF mener dagens kontrollsystem ikke er godt nok til å avdekke brudd på reglene om minstelønn. Forbundet etterlyser et bedre system for informasjonsdeling og kontroll på grensen, der relevante myndigheter kan fange opp gjentatte brudd og følge opp transportører som ikke etterlever regelverket.

– Vi trenger mer målrettede kontroller og bedre samhandling mellom Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, politiet og a-krimsentrene. Når loven sier at sjåførene skal ha norsk minstelønn, må vi også ha et system som gjør det mulig å håndheve loven, sier Sande.

YTF peker også på at norske oppdragsgivere har et ansvar for å sikre at transporten de kjøper skjer på lovlige vilkår.

– Det holder ikke å kjøpe billigst mulig transport og lukke øynene for hvordan prisen blir så lav. De som bestiller transport, må vite at sjåførene får lønnen de har krav på, sier Sande.

Fakta fra YTFs grenseundersøkelse 2025

• 380 utenlandske lastebilsjåfører deltok i undersøkelsen på Svinesund.
• 43 prosent vet ikke om de får norsk minstelønn ved innenlands kjøring i Norge.
• 38 prosent oppgir at de ikke får norsk minstelønn.
• 19 prosent oppgir at de får norsk minstelønn.
• 34 prosent kjenner til at de har krav på norsk minstelønn ved innenlands kjøring.
• 74 prosent oppgir at de jobber 20 til 24 dager per måned.
• 7 prosent oppgir at de jobber 30 dager eller mer per måned.
• De fleste oppgir en brutto månedslønn mellom 1500 og 3000 euro.