Ny doktorgradsstudie: Undersøker årsakene til selvskading hos barn og ungdom

Forskningen er ledet av PhD-stipendiat Anastasia Izotova som jobber i PaGE-forskningsgruppen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og PsychGen Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, og viser at både miljø- og genetiske faktorer bidrar til sårbarhet for selvskading.

Funnene viser at barn som opplevde vedvarende selvskading både ved 3 og 8 år oftere hadde forskjellige risikofaktorer, som for eksempel en diagnose av depresjon eller ADHD. Blant ungdom i utvalget oppga nesten en tredel (28.4%) at de hadde skadet seg selv, og 5,5 % rapporterte at de skadet seg med selvmordstanker. Avhandlingen identifiserer en sterk sammenheng mellom mobbing og selvskading blant ungdom. Vi finner også at sammenhengen mellom mobbing og selvskading med selvmordstanker ser ut til å være sterkere hos gutter enn hos jenter, mens andelen av jenter som skader seg selv er overalt høyere.

Prosjektet undersøkte også genetiske risikoprofiler for psykiske lidelser, nevroutviklingstilstander og personlighetstrekk i forhold til selvskading. Genetisk disposisjon for depresjon, ADHD, PTSD og selvmordsforsøk var knyttet til risiko for selvskading, og sammenhengen ble sterkere jo eldre barna ble. Forskerne understreker at økt genetisk disposisjon ikke tilsvarer en diagnose, og at samspillet mellom gener og miljø på mental helse er kompleks og påvirket av en rekke faktorer.

Studiene utforsket kjennetegn ved selvskading i tidlig barndom og ungdomstid, og hvilke faktorer som er knyttet til økt sårbarhet for selvskading. Identifisering av barn og unge med økt risiko for selvskading, samt tiltak for å gripe inn på disse risikofaktorene