Ny doktorgradsstudie: Store belastninger lenge etter at kreftbehandlingen er ferdig
29.5.2026 08:48:43 CEST | UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
Mer enn fem år etter hode- og halskreft forteller mange om utfordringer med kroppsbilde, seksualitet og arbeid. Det er dagens plager og fungering, ikke behandlingstype, som best forklarer hvem som strever, ifølge ny doktorgradsstudie fra Psykologisk institutt, UiO.

I sin doktorgradsavhandling viser Anna Ivanova at mange som har overlevd hode- og halskreft, fortsatt har store belastninger lenge etter at behandlingen er ferdig. Det viktigste ser ofte ikke ut til å være hvilken kreft man hadde, eller hvilken behandling man fikk. Det som betyr mest for hvordan livet blir i etterkant, er hvordan man har det i hverdagen nå: smerter og plager i munn og hals, tanker og vurderinger knyttet til utseende, og særlig hvordan man fungerer emosjonelt, fysisk og kognitivt.
Avhandlingen bygger på en oppfølgingsstudie ved Oslo universitetssykehus. Studien kartla livet 6–12 år etter behandling hos over 250 overlevere. Resultatene viser at slike sene plager er vanlige: Halvparten rapporterte bekymringer knyttet til kroppsbilde, og ni prosent hadde tydelige kroppsbildeplager. Rundt én av tre oppga betydelige problemer med seksuell interesse eller seksuell glede. Blant dem i yrkesaktiv alder var om lag en tredjedel langvarig arbeidsuføre.
Når utfordringer kan vare i mange år, kan de også lettere bli oversett i vanlig oppfølging. Dette gjelder særlig temaer som mange synes er vanskelig å ta opp, som seksualitet og kroppsbilde. Funnene tyder derfor på at oppfølgingen bør handle om mer enn kontroll for tilbakefall.
Hvis oppfølgingen etter hode- og halskreft i stor grad bygger på hva slags behandling pasienten har fått, kan helsevesenet overse dem som har størst behov for hjelp. Korte spørreskjemaer der pasientene selv rapporterer symptomer og psykososiale utfordringer, kan gjøre det enklere å fange opp behov og sette inn målrettet rehabilitering, psykologisk støtte, seksualitetsrådgivning og arbeidsrettede tiltak.
Når flere overlever, blir slike tiltak stadig viktigere. Tidlig identifisering kan bidra til bedre livskvalitet og større mulighet for å delta i arbeidslivet.
Kontakter
Erik Bjørnstad EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Langtrekkende missiler utfordrer strategisk stabilitet20.8.2026 15:34:18 CEST | Pressemelding
Fabian Hoffmann viser i sin ferske doktoravhandling at konvensjonelle langtrekkende presisjonsvåpen i økende grad brukes til å oppnå strategiske mål – også dypt inne i motstanders territorium. Hoffmann analyserer hvordan slike våpen kan erstatte kjernefysiske våpen i enkelte tilfeller, og hvordan både våpnenes egenskaper og partenes trusseloppfatninger av hverandre kan drive opp nye rustningskappløp.
Ny doktorgradsstudie: Likestilling på papiret gir ikke nødvendigvis likestilling i praksis18.8.2026 09:13:44 CEST | Pressemelding
Antallet kvinner i politiske institusjoner har lenge vært brukt som mål på likestilling. En ny doktoravhandling viser at dette bildet er ufullstendig: Kvinner kan være representert i like stort antall som menn, men likevel møte andre vilkår for forfremmelse, prestasjoner, innflytelse og videre karriere.
Ny doktorgradsstudie: Både økonomisk status og psykiske lidelser går i arv17.8.2026 08:51:40 CEST | Pressemelding
En ny doktorgradsavhandling undersøker hvordan sosioøkonomisk status og psykiske lidelser går igjen i norske familier ved hjelp av genetikkinformerte forskningsdesign.
Ny doktorgradsstudie: Hva påvirker befolkningens holdninger til krig og sikkerhetspolitikk?11.8.2026 10:07:25 CEST | Pressemelding
I en tid preget av geopolitisk krise og et fragmentert mediebilde stilles det stadig oftere spørsmål ved om folk flest fortsatt kan påvirke utenrikspolitikken i demokratier. Offentlig debatt, sterke normer og fri tilgang til informasjon har vært bærende for den moderne freden mellom demokratier. Ny doktorgradsavhandling fra UiO diskuterer om disse forutsetningene nå er så truet at denne freden er i ferd med å forvitre.
Har intervjua 40 akademikere: Sosiolog bekymra for situasjonen ved norske universiteter2.7.2026 10:50:42 CEST | Pressemelding
Norske akademikere bruker mye tid på å skrive søknader og konkurrere om plassen i prestisjetidsskrifter. Det kan gjøre akademia mindre fritt og nyskapende, advarer sosiolog Hannah Løke Kjos.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom