– Den brede enigheten om likestilling utfordres

Tekst: Marit Aaby Vebenstad, frilansjournalist i Kilden magasin

– De siste femti årene har kvinners og menns liv gjennomgått store endringer, både når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsmarked, politisk representasjon og hverdagsliv. Samtidig ser vi tegn til at en utvikling mot en bred enighet om likestilling som verdi, stadig oftere utfordres, forteller Ragni Hege Kitterød.

Kitterød er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og en av forfatterne bak rapporten: Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Resultater fra CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen.

Den urolige verdenssituasjon, der demokratiske grunnverdier, internasjonal rettsutvikling og likestilling blir satt under press, kan også påvirke holdningene til likestilling i Norge, påpeker hun.

– I tillegg kan likestillingsutviklingen i seg selv, være med på å endre hvordan vi oppfatter og hvilke holdninger vi har til likestilling. Hvordan disse endringene gjenspeiles i oppfatninger om kjønnsroller og likestilling, samt holdninger til likestillingspolitikk.

Lite variasjon blant kvinner

Et av spørsmålene som blir stilt i undersøkelsen er om likestillingen bør videreføres. Drøyt 60 prosent svarer at likestillingen bør føres videre, men andelen som mener dette er lavere blant menn enn blant kvinner. Lavest er den blant yngre menn (18–29 år). Her mener i underkant av 40 prosent at likestillingen bør føres videre, omtrent like mange at likestillingen er ført langt nok, og nærmere 20 prosent at likestillingen er ført for langt. Blant kvinner er det lite variasjon mellom aldersgrupper.

– Noen av spørsmålene i undersøkelsen er det stor uenighet om i befolkningen, mens andre er det høy grad av enighet om, sier Kitterød. 

– For eksempel mener de aller fleste at kvinner og menn bør ta like mye ansvar for hjemmet og familien, og for å forsørge familien økonomisk. Men også her skiller de unge mennene seg ut. De mener litt oftere enn andre at menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien, sier hun.

Ulikt syn på hva kjønnsforskjeller

I ett av spørsmålene ble deltakerne bedt om å oppgi i hvilken grad de oppfatter kjønnsforskjeller på forskjellig områder er et problem. Her svarer kvinner og menn svært ulikt. 

– Størst forskjell ser vi for spørsmålet om hvorvidt det er et problem at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn. Det er langt flere kvinner enn menn som ser dette som et problem. 

Også i spørsmålet om toppledere svarer kvinner og menn svært forskjellig. Her mener flere kvinner enn menn det er et problem at færre kvinner enn menn er toppledere. 

– Når det kommer til spørsmålene om kjønnsforskjeller i skole og utdanning svarer menn og kvinner relativt likt, ifølge Kitterød. 

– Vi finner at kvinner ofte ser både kjønnsforskjeller i kvinners og menns disfavør som et problem, mens menn er mest opptatt av kjønnsforskjeller i menns og gutters disfavør. Det eneste spørsmålet der flere menn enn kvinner svarer at kjønnsforskjellen er et større problem, er barnløshet.

Litt flere menn enn kvinner synes det er et problem at flere menn enn kvinner er barnløse ved 45 års alder, men det er uansett forholdsvis få som ser dette som et problem. 

– Ettersom undersøkelsen kun er på norsk, vil personer med innvandrerbakgrunn være underrepresentert. Dette er en svakhet ved undersøkelsen, påpeker forskeren.

Les hele artikkelen i Kilden magasin.