14 tiltalte etter Repparfjord-demonstrasjoner møter i Vestre-Finnmark tingrett

Kjernen i saken er både lovligheten av politiets inngrep og om demonstrantene har hatt reelle alternative muligheter til å gjøre gjeldende retten til å verne samisk kulturutøvelse og natur.

– I møte med ekstreme kostnader ved søksmål om gyldigheten av myndighetenes utbyggingstillatelser har ingen en reell mulighet til å bruke domstolene til å hevde sine rettigheter, sier advokat Halvorsen Rønning.

Han viser til at menneskerettighetene gir et særlig vern i slike situasjoner:

– Når folk bruker sine demokratiske rettigheter til å protestere mot inngrep som truer kultur og miljø, skal de ha beskyttelse.

Demonstrasjonene ble gjennomført av samisk ungdom og Natur og Ungdom, blant annet i 2021, mot igangsettelse av gruvedrift i Repparfjord.

Gruveplanene berører reindriften, og dumping av gruveslam på havbunnen påvirker livet i fjorden. Ifølge demonstrantene vil dette få alvorlige konsekvenser for både samisk bruk av området og naturverdiene i fjorden.

Vedtakene trekkes parallelt til gruvedriften i Førdefjorden, der tillatelsene senere er kjent ugyldige. Vedtakene i Repparfjord-saken har ikke vært prøvd i domstolene, blant annet på grunn av høye kostnader ved søksmål.

– Inngrep som dette må ses i sammenheng med det samlede presset på urfolksinteresser, sier advokatfullmektig Oline Bredeli i Elden Advokatfirma.

– Under dette presset kan slike tiltak bli avgjørende hindringer for forsvarlig reindrift.

Rebecka Ekeland, demonstrant og leder i Kvenungdommen, reagerer på tiltalen:

– Det er hjerteknusende at enkeltindivider tiltales for å forsøke å verne naturen, fjorden og rettighetene knyttet til dette. Jeg vil bruke resten av livet mitt på å forsvare og styrke kvensk og samisk kultur.

Blant de tiltalte er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom Helene Sofie Smit og artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen.