Legg Skattekommisjonen i skuffen

Skattekommisjonen har foreslått flere omfattende endringer i bolig- og eiendomsbeskatningen:

• Formuesskatt: Alle verdsettelsesrabatter fjernes. Primærbolig verdsettes til 100 %, men skjermes med eget bunnfradrag.
• Primærbolig: Bunnfradrag på minst 7 mill. kroner per primærbolig ved høy sats.
• Sekundærbolig: Kommer relativt godt ut fordi satsen reduseres og dagens verdsettelse allerede er 100 %.
• Fritidsbolig: Taperen. Kommisjonen vil vurdere mer treffsikker verdsetting og flertallet vil oppheve skattefritaket for gevinst ved salg.
• Gevinst på egen bolig: Kommisjonen vil stramme inn skattefritaket, for eksempel ved krav om tre års bo- og eiertid eller forholdsmessig beskatning.
• Gevinst på fritidsbolig: Flertallet foreslår skatteplikt, men med overgangsregel der inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi for dem som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak.

Styrker ikke vekstevne i norsk økonomi
– Vi styrker ikke vekstevnen i norsk økonomi ved å skattlegge norske bolig- og hytteeiere stadig mer. Et velfungerende boligmarked er en forutsetning for innovasjon gjennom mobilitet i arbeidslivet og agglomerasjonseffekter i økonomien. Fungerer ikke boligmarkedet i en by, region eller et land, svekkes også den økonomiske utviklingen, sier Lauridsen.

Han mener tidspunktet for slike forslag er særlig uheldig.

– Timingen er umusikalsk. Vi står midt i det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig. Forslagene vil gjøre boligkrisen enda dypere. Samtidig vet vi at boligbehovene er store, både som følge av demografiske endringer og omstillinger i økonomien.

Vil ramme hytteeiere hardt
Ifølge Eiendom Norge vil gevinstbeskatning av fritidsboliger få omfattende konsekvenser.

– I praksis vil forslagene innebære en statlig formuesoverføring av befolkningens eiendomsverdier. Det finnes om lag 500 000 fritidsboliger i Norge, mens bare rundt 7 000–7 000 omsettes årlig i det åpne markedet. 

–  For mange hytteeiere kan den latente skatteregningen bli enorm, med eiertid som strekker seg flere generasjoner tilbake. Samtidig vil et slikt system skape krevende avgrensningsspørsmål, mer byråkrati og betydelig støy. Ikke minst vil det svekke hyttemarkedet, som er en av landets viktigste distriktsnæringer.

Svekker mobiliteten i samfunnet
Lauridsen retter også kritikk mot forslaget om å øke botidskravet for skattefri gevinst ved salg av primærbolig.

– Dette er et ulogisk forslag sett i lys av målet om økt mobilitet i arbeids- og boligmarkedet. Lengre botid gir mindre mobilitet. Forslaget vil dessuten skape utfordringer for blant annet pendlere og personer som må flytte før treårsfristen er utløpt. Det vil også innebære en betydelig beskatning ved samlivsbrudd og gjøre skilsmisser enda mer kostbare for mange. Det blir skatt på skilsmisse på toppen av flytteskatten i dokumentavgiften.

Skattetrykket må ned – ikke opp
Han peker videre på at Norge har et effektivt system for boligtransaksjoner som skiller seg fra mange andre land.

– Norge har et særegent og effektivt transaksjonssystem for bolig. Derfor blir standardråd fra IMF og OECD om å svekke eierlinjen til fordel for leielinjen feilslåtte i norsk sammenheng. I store deler av landet er det faktisk raskere å selge en bolig enn å avslutte et leieforhold etter dagens leieregulering, og mange i Norge ønsker enda sterkere leievern.

Eiendom Norge mener den overordnede utfordringen er et for høyt skattetrykk.
– Skattetrykket i Norge må ned. Den norske befolkningen har aldri fått de skattelettelsene Jens Stoltenberg (Ap) lovet da handlingsregelen ble innført. Tvert imot har skattetrykket økt, samtidig som de vekstfremmende skattelettelsene har uteblitt. Vi skaper ikke vekst ved at en allerede svært rik stat overfører enda mer verdier fra norske bolig- og hytteeiere til det offentlige. Vekst skapes gjennom lavere skattetrykk og ved at løpende inntekter beskattes – ikke boliger og hytter.

– Selv med lavere satser i formuesskatten vil fjerningen av formuesrabatten trolig øke skatteregningen for mange boligeiere i områder med høye boligpriser. Derfor bør forslagene fra Skattekommisjonen legges i skuffen, avslutter Henning Lauridsen.