Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?
24.6.2026 13:36:52 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.

Rundt 10 prosent av Norges klimagassutslipp kommer fra landbruket. NIBIO har laget nye standardtall for energibruk i en rekke jordbruksproduksjoner, og det viser seg å være store forskjeller mellom ulike produksjoner.
– Tallene skal gjøre det enklere å sammenligne energibruk og bruke kunnskapen i arbeidet med klima og effektiv drift i landbruket, forteller rådgiver i NIBIO, Patrycja Klimek. Hun er en av bidragsyterne til en nylig publisert rapport om kartleggingen.
Rapporten, som er utarbeidet for Landbrukets klimaselskap SA, bygger på regnskapsdata fra rundt 1 000 gårdsbruk i 2023 og 2024. Forskerne har brukt disse opplysningene til å anslå hvor mye diesel og strøm som går med per produksjonsenhet for blant annet grovfôr, melk, ammeku, sau, egg, kylling, kalkun, gris og storfé.
2000 kWt per ku i året
For grovfôr til drøvtyggere viser beregningene at det i gjennomsnitt brukes rundt 12 liter diesel per dekar. Melkebruk ligger noe høyere, med om lag 13 liter per dekar, mens sauebruk i snitt bruker rundt 9 liter. Disse tallene er beregnet ved å dele drivstoffkostnadene på gjeldende dieselpris og deretter på grovfôrarealet på brukene.
Bruk med uvanlig høyt forbruk, ofte på grunn av tilleggsnæring som leiekjøring eller av andre årsaker, er tatt ut for å få et mer representativt nivå.
For melkeproduksjonen er også strømforbruket beregnet.
– Ut fra dette finner vi et jevnt energiforbruk på rundt 0,28–0,30 kilowattimer per liter produsert melk, eller i overkant av 2 000 kWt per årsku. Tallene er forholdsvis stabile mellom 2023 og 2024, og forskjellen mellom små og store bruk er liten, forteller Klimek.
Store forskjeller mellom ulike produksjoner
For andre husdyrproduksjoner, som ammeku, sau, egg, kylling, kalkun og gris, er energibruk per dyr eller per kilo produkt beregnet med ulike metoder.
– Vi har blant annet kombinert strømkostnader, strømpris og minimumskrav til areal per dyr. For kylling og kalkun er det brukt både norske produksjonsdata og faglige anslag for å komme fram til realistiske tall per kvadratmeter og per kilo slakt, forklarer Klimek.
Slik ser energiforbruket ut:
|
Produksjon |
Energiforbruk |
|
Melk |
0,28-0,30 kWt/liter |
|
Egg |
0,35 kWt/kg |
|
Svinekjøtt |
0,5 kWt/kg |
|
Kylling |
1,51 kWt/kg |
|
Kalkun |
2,67 kWt/kg |
|
Storfekjøtt (ammeku) |
2,49 kWt/kg |
|
Sau/lam |
4,5 kWt/kg |
Ikke eksakte mål
Klimek understreker at energibruk og klima henger tett sammen. Bruk av fossil energi på gårdsnivå er en del av dette bildet.
– Samtidig varierer utslippene mye med hvordan energien produseres. Strøm fra vannkraft gir langt lavere utslipp enn diesel, og overgangen til mer fornybar energi kan derfor bidra til å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen.
– Det er også viktig å være klar over at driftsgranskingene først og fremst registrerer økonomiske tall, som kostnader til diesel og strøm i kroner, ikke alltid nøyaktig mengde energi. I noen tilfeller kan drivstoffposten også omfatte olje og bensin til små maskiner. Tallene er derfor ikke ment som eksakte mål for enkeltgårder, men som standardtall som kan brukes til klimakalkulator, modellering og videre klimaberegninger.
– Standardtallene gir oss uansett et bedre grunnlag for å forstå energibruken i norsk matproduksjon og for å utvikle mer treffsikre klimaverktøy for landbruket, avslutter Klimek.
Nøkkelord
Kontakter
Patrycja Magdalena KlimekNIBIO / Divisjon for kart og statistikk
Tel:(+47) 466 34 754patrycja.klimek@nibio.noBilder

Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Fann karanteneskadegjerar i eigne tomatar23.6.2026 13:24:34 CEST | Pressemelding
Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.
Framtidas VIPS skal gi råd til kvar enkelt åker22.6.2026 13:23:20 CEST | Pressemelding
Under Plantehelsedagen 2026 diskuterte forskarar, rådgjevarar og bønder korleis VIPS må utviklast for å møte framtidas utfordringar. Kunstig intelligens, dronar og sensorar kan gjere framtidas varslingsteneste langt meir presis enn den er i dag.
Kan genredigering redde jordbær fra rød marg?19.6.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.
Nå blir genredigering lovlig i EU18.6.2026 12:32:02 CEST | Pressemelding
EU vedtok 17. juni et nytt regelverk som åpner for bruk av genredigering som CRISPR i planteforedling. Når reglene trer i kraft, vil genredigerte planter uten fremmed DNA bli regulert på lik linje med konvensjonelt foredlede planter. Dermed kan genredigerte matvarer komme på markedet i Europa i løpet av få år.
Arbeidet med plantegiftstoffer i mat gir resultater17.6.2026 10:47:37 CEST | Pressemelding
Noen planter som brukes til mat kan produsere naturlige giftstoffer, slik som potet og valmue. Andre planter er så giftige at de ikke brukes som mat, men når de vokser som ugras i åkere eller plantasjer kan plantedeler følge med ved innhøsting og forurense matvarer. Derfor overvåker Mattilsynet utvalgte matvarer med risiko for innhold av plantegifter. Analysene utføres av NIBIO, og resultatene fra overvåkingen i 2025 viser en positiv utvikling for flere produktgrupper.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom