Skipsvask avslører fremmede arter på vei til Norge

Skipsfarten er hovedårsaken til at fremmede marine arter sprer seg rundt i verden. Disse artene som banker på døra vår, kan true naturmangfoldet langs kysten.

Å vaske skipssidene reduserer friksjonen mellom skrog og sjø. Til nå har hensikten vært å redusere skipenes forbruk av drivstoff. Nå kan vask også bli et verktøy for å avsløre de fremmede artene. Det er takket være ny teknologi.

Gransker åstedet på jakt etter DNA

Fjernstyrte roboter vasker skrogene under vann og samler opp avfallet og vaskevannet. Dette blir analysert, på jakt etter arvemateriale fra fremmede arter. Teknologien kalles DNA-metastrekkoding. Den gjør det mulig å identifisere hundrevis av arter samtidig ved hjelp av genetiske spor.

– Miljø-DNA er naturovervåkingens svar på kriminalteknikernes gransking av åsteder. Vi leter etter mikroskopiske DNA-spor i naturen for å finne ut hvilke arter som lever der, forteller seniorforsker Frode Fossøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fant flere dørstokkarter

I en pilotstudie ble 19 arter som ikke hører hjemme i Norge fanget opp. Åtte av dem var såkalte dørstokkarter. Det er fremmede arter som er kan være på vei inn i norsk natur. Hvis de får fotfeste, kan de true arter som lever her fra før.

Forskere fra NINA og Havforskningsinstituttet (HI) analyserte avfallet fra til sammen ni fartøy som ble vasket i Tananger og Bergen. Forskerne samarbeidet med det norske firmaet Ecosubsea, som har utviklet vaskerobotene.

Unikt samarbeid med skipsfarten

– Dette er en unik mulighet til å samarbeide med skipsfarten. Rederiene sparer drivstoff på å vaske vekk groen som øker friksjonen mellom skroget og sjøen. Vi bruker avfallet som en ressurs for DNA-analyser, til å oppdage dørstokkarter, sier Fossøy.

Havnespy er et skremmende eksempel på en fremmed art som har kommet som blindpassasjer. Den er spredd til deler av norskekysten med internasjonal skipstrafikk. Havnespy kan vokse over andre arter og fortrenge andre bunnlevende planter og dyr. Hele økosystemer forandres der arten etablerer seg.

Miljø-DNA fra havnevannet der skipene lå ble også samlet inn i prosjektet. Hensikten var å se hvilke arter som allerede befant seg der fra før. Samtlige dørstokkarter ble kun funnet i groen fra skrogene. Det tyder på at de faktisk kom med skipene.

Flest fremmede arter på cruiseskip

Fartøyene som inngikk i studien, opererte stort sett i Nordsjøen eller langs norskekysten. Et cruiseskip kom langveisfra. Det var fartøyet med flest fremmede arter.

Fossøy vurderer metodikken som rimelig og effektiv. De ønsker å utvide studien til å omfatte et stort antall fartøy i internasjonal trafikk. Det vil belyse risikoen for at skipene skal ha med seg fremmede arter.

Forskningen er finansiert av Miljødirektoratet.