Kasakhstans nye grunnlov trer i kraft: Dette er endringene

Blant de viktigste endringene er innføringen av et ettkammerparlament kalt Kurultai, opprettelsen av Folkets råd som landets øverste rådgivende organ, samt gjeninnføringen av embetet som visepresident.

Et nytt system for maktfordeling

En av de mest omfattende institusjonelle reformene i den nye grunnloven er at Mazhilis og Senatet erstattes av et ettkammerparlament – Kurultai. Kurultai skal bestå av 145 representanter valgt gjennom et landsdekkende proporsjonalt partilistesystem.

Representantene velges for fem år av gangen. Kandidater må ha fylt 25 år, ha bodd i Kasakhstan de siste ti årene og avlegge ed ved tiltredelse.

Presidenten nominerer kandidaten til vervet som leder for Kurultai.

Kurultai får også utvidede kontroll- og tilsynsoppgaver. Parlamentet skal behandle kandidater til regjeringen, motta jevnlige redegjørelser fra regjeringsmedlemmer og motta statsministerens årlige rapport. Det får dessuten myndighet til å fremme mistillitsforslag mot regjeringen.

Videre skal Kurultai godkjenne presidentens nominasjoner til visepresident, statsminister, dommere i forfatningsdomstolen, medlemmer av den sentrale valgkommisjonen og det øverste revisjonskammeret. Parlamentet skal også velge dommere til Høyesterett etter anbefaling fra presidenten.

Den nye grunnloven gir samtidig presidenten utvidet myndighet til å oppløse Kurultai dersom parlamentet to ganger avviser presidentens kandidat til vervet som parlamentsleder eller andre sentrale konstitusjonelle utnevnelser. Hensikten med bestemmelsen er å forhindre langvarig politisk fastlåste situasjoner.

Embetet som visepresident

Grunnloven gjenoppretter også embetet som visepresident, som ble avskaffet i 1996.

Visepresidenten skal representere Kasakhstan internasjonalt, koordinere samarbeidet mellom presidenten og statlige institusjoner og utføre andre oppgaver som presidenten delegerer. Den som innehar embetet kan ikke samtidig være medlem av parlamentet, drive næringsvirksomhet eller være medlem av et politisk parti.

Grunnloven fastsetter dessuten en tydelig arverekkefølge for presidentembetet. Dersom presidenten går av, dør eller blir ute av stand til å utføre sine plikter, overføres presidentmyndigheten automatisk til visepresidenten.

Hvis visepresidenten ikke kan overta embetet, går myndigheten videre til lederen for Kurultai og deretter til statsministeren. Når visepresidenten overtar som president, må vedkommende fratre vervet som visepresident.

Folkets råd

Grunnloven oppretter også et nytt rådgivende organ – Halyk Kenesi (Folkets råd) – som erstatter Folkeforsamlingen i Kasakhstan.

Rådet skal bestå av 126 medlemmer: 42 representanter for etnokulturelle organisasjoner, 42 representanter for større samfunnsorganisasjoner, 42 representanter for maslikhater (lokale folkevalgte organer) og regionale offentlige råd.

I tillegg til å gi regjeringen råd om innenrikspolitikk, nasjonal enhet og samfunnsutvikling, skal rådet ha rett til å fremme lovforslag, ta initiativ til nasjonale folkeavstemninger, organisere offentlige høringer og delta i offentlig tilsyn.

Menneskerettighetene står i sentrum

I motsetning til grunnloven fra 1995 slår innledningen til den nye grunnloven fast at vern av individets rettigheter er statens høyeste prioritet. Samtidig fremheves Kasakhstans historiske kontinuitet, nasjonale identitet og arven etter den store steppesivilisasjonen.

Grunnloven styrker også garantiene for landets suverenitet ved å bekrefte den territorielle integriteten og grensenes ukrenkelighet.

For første gang grunnlovsfestes prinsippene om Lov og orden, utvikling av menneskelig kapital, ansvarlig patriotisme samt satsing på utdanning, forskning og innovasjon som strategiske mål for landets utvikling.

Miljøvern får også grunnlovsstatus som et felles samfunnsansvar. Det understrekes både at naturen skal forvaltes på en ansvarlig måte, og at alle innbyggere har et ansvar for å bidra til et godt miljø.

Utdanning og innovasjon grunnlovsfestes som sentrale drivkrefter for nasjonal utvikling. Staten garanterer tilgang til videregående opplæring, samtidig som den bekrefter at grunnskole og ungdomstrinn er obligatoriske. Grunnloven fastslår også at utviklingen av vitenskap og landets intellektuelle kapasitet er et grunnleggende ansvar for staten.

Videre innfører grunnloven et uttrykkelig vern av borgernes rettigheter i den digitale sfæren, blant annet gjennom beskyttelse av personopplysninger og informasjon som behandles ved hjelp av digitale teknologier.

Familie, kultur og samfunnsverdier

 Den nye grunnloven styrker vernet av familien ved å definere ekteskapet som en frivillig forening mellom én mann og én kvinne, registrert i samsvar med loven. Samtidig bekreftes statens støtte til mødre, fedre og barn.

For første gang grunnlovsfestes også bevaring av kulturarven, støtte til nasjonal kultur og retten til å bruke sitt morsmål og bevare egne kulturelle tradisjoner. Dette gjenspeiler Kasakhstans fleretniske samfunn.

Grunnloven understreker dessuten landets sekulære karakter, garanterer likhet for loven og religionsfrihet, samtidig som skillet mellom religion og stat opprettholdes. Sekulær utdanning gis konstitusjonell status, med unntak av religiøse utdanningsinstitusjoner.

En annen ny bestemmelse er at frivillig arbeid og veldedig virksomhet formelt anerkjennes som samfunnsområder som skal støttes av staten.

Kilde: The Astana Times / Av Aiman Nakispekova, 1.juli 2026https://astanatimes.com/2026/07/kazakhstans-new-constitution-takes-effect-heres-what-changes/