Nytt kart skal styre utbygging bort fra natur og matjord

Nytt kart gir oversikt

For å hjelpe kommuner og utbyggere med å identifisere grå arealer, har Miljødirektoratet, Statens kartverk, SSB og NIBIO utviklet et nasjonalt kart over slike områder. Første versjon av kartet ble lansert i desember 2025, og kan blant annet ses på NIBIOs kartportal Kilden.

– Dette er et viktig skritt mot en mer kunnskapsbasert arealpolitikk, sier sier Svein Olav Krøgli, en av forskerne bak en ny rapport om temaet.

– Nå kan planleggere se hvor det finnes arealer som kan egne seg for transformasjon, enten til boliger, næringsliv, eller kanskje andre formål som grøntarealer eller solenergiproduksjon, forklarer Krøgli.

Hvorfor er dette viktig?

Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av natur innen 2030, men dagens utvikling viser at nedbygging av naturarealer fortsetter. Hvert år bygges det ned store arealer med verdifull natur, noe som også skader biologisk mangfold.

Å flytte utbygging til jordbruksareal er ikke en løsning. Dyrket mark som forsvinner til utbyggingsformål svekker landets evne til å produsere mat, og er dermed også en trussel mot totalberedskapen.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå øker arealene som er definert som grå arealer med 40 kvadratkilometer i året.

– Mange av disse arealene representerer en lite brukt ressurs i norsk arealpolitikk, sier Krøgli.

– Ved å utnytte dem bedre, kan vi redusere behovet for å bygge ned natur og dyrket mark.

Kan være så mangt

Grå arealer kan restaureres til natur- eller landbruksområder. Men de kan også transformeres.

Rapporten peker på at kunnskap om tidligere bruk er avgjørende for å vurdere hvilke transformasjoner som er mulige på de grå arealene.

– Ikke alle grå arealer egner seg for boliger eller næringsliv, men det er mange eksempler på at for eksempel tidligere industriarealer kan brukes til grøntområder, parker eller energiproduksjon, sier avdelingsleder Wenche Dramstad i NIBIO.

– Nedlagte industriområder kan omdannes til solparker, noe som allerede skjer i land som Tyskland og Nederland. Vi ser også at gjenbruk av grå arealer kan redusere behovet for ny infrastruktur og dermed klimagassutslipp.

Samtidig er det ikke alltid enkelt å utnytte slike arealer.

– Selv om disse arealene er en ressurs, er det imidlertid ikke alltid enkelt å utnytte dem. Noen arealer kan være forurenset etter tidligere bruk, mens andre ligger i områder med lav aktivitet. Samtidig kan enkelte grå arealer som har ligget brakk lenge ha utviklet helt unike naturtyper, og de kan være hjem for sjeldne arter, fortsetter Krøgli.

– Noen av de grå arealene vil være uegnet for restaurering eller transformasjon, for eksempel gravlunder, minnesmerker eller kulturminner, understreker Dramstad.

Videreutvikling

Med kartdataene på plass blir det lettere å kunne føre en smartere og mer arealgjerrig politikk.

– Det er rom for videreutvikling av denne første versjonen av det nasjonale kartet over grå arealer. Den nåværende versjonen gir informasjon om utbredelsen av grå arealer etter den gitte definisjonen. I tillegg gir kartet informasjon om andelen grå arealer som er bebygd, og andelen som er grønnstruktur, forteller Krøgli.

– Vi ser at det kan være nyttig med en større grad av differensiering mellom de grå arealene. Ytterligere informasjon kan legges til de grå kartfigurene, som bygningsmassen eller arealenes grunnforhold der de er kjent. Data om terreng eller naturrisiko kan være viktig, sier Krøgli og fortsetter:

– Kart over grå arealer kan berikes med tilleggsinformasjon som gjør det lettere å vurdere arealenes egnethet for ulike former for framtidig arealbruk. Dette kan gjøres ved å legge til sentrale egenskaper ved de enkelte grå arealene i datasettet

– Videreutvikling av kart over grå arealer som kunnskapsgrunnlag og verktøy i arealplanlegging må også sees i sammenheng med annen ny kunnskap som er under utvikling eller nylig har blitt utviklet. Dette gjelder nasjonalt grunnkart for arealregnskap, kart over grønnstruktur, kart over arealreserver for utbygging og kart som identifiserer forringet natur med restaureringspotensial, avslutter Krøgli.