En over hundre år gammel timoteisort kan fortsatt være best

I en tid der nye plantesorter stadig lanseres som løsningen på framtidens landbruk, er det én gammel kjenning som har vært en favoritt blant bønder i generasjoner. Timoteisorten Grindstad ble utviklet for godt over hundre år siden. I dag er den fortsatt blant de mest brukte og pålitelige timoteisortene i norsk grovfôrproduksjon.

Hvordan er det mulig at en så gammel sort fortsatt hevder seg? Ifølge NIBIO-forsker Ievina Sturite, kan svaret ligge i plantenes evne til å tilpasse seg miljøet over tid.

Plantene erfarer

Sturite forteller at planter kan bære med seg informasjon fra tidligere generasjoner.

– Plantene har minne, sier hun.

– Epigenetisk hukommelse lar dem «huske» episoder med stress og reagere mer effektivt i fremtiden. De erfarer ulike værforhold fra en vekstsesong til en annen. Og når de danner nye frø kan viktig informasjon overføres videre som gjør plantene bedre tilpasset ulike stressfaktorer, forklarer forskeren.

– Dette minnet kan overføres til avkom, og øker sjansen for å overleve i et miljø i endring. Nyere studier har vist at trær kan huske tidligere varme- eller tørkeepisoder, noe som påvirker deres evne til å takle nye perioder med stress, fortsetter Sturite.

Hun sammenligner det med mennesker. Vi er født med et genetisk utgangspunkt, men formes gjennom erfaringene vi gjør oss. På samme måte tror hun planter påvirkes av miljøet de vokser i.

Hypotesen er at Grindstad gjennom et århundre har blitt formet av skiftende værforhold, stabile og ustabile vintre, tørre og våte somre og ulike dyrkingsmiljøer. Resultatet kan være en sort som har blitt usedvanlig robust.

En god frøblanding gir godt samarbeid

Mange planteforedlere arbeider med å utvikle nye sorter som tåler framtidens klima. Men Sturite minner om at vi heller ikke må undervurdere verdien av de gamle.

– Det er vanskelig å slå en som har masse erfaring, sier hun.

Hun trekker fram Nordland som et eksempel. Der har vekstsesongen blitt lengre, og bøndene kan ofte ta flere slåtter enn tidligere. Grindstad ser ut til å klare overgangen godt, særlig dersom man bruker den i blanding med en mer vinter-sterk timotei sort. Løsningen er altså ikke nødvendigvis å satse på én sort alene.

I en framtid med fare for lengre tørkeperioder eller mye regn, blir det stadig viktigere med en god artsblanding i enga. Ulike planter kan utfylle hverandre gjennom forskjellige rotsystemer og måter å hente næring på.

– Planteartene samarbeider med hverandre, sier Sturite.

– Særlig kløver er en viktig partner for timotei. Kløver kan binde nitrogen fra lufta og gjøre dette viktigste næringsstoffet tilgjengelige i jorda, noe som styrker hele enga.

Framtidens sorter tar lang tid

Selv om moderne genetiske metoder har medført fremgang i planteforedlinga, går utviklingen fortsatt sakte.

– Fra utvalg av foreldreplanter til en ny sort oppstår og til den kan lanseres, kan det gå opptil 17-20 år, sier Sturite.

Det betyr at egenskaper bøndene ønsker seg i dag, kanskje først blir tilgjengelige på 2040-tallet. Derfor mener forskeren at det er viktig å ta vare på kunnskapen som ligger i eksisterende sorter.

– Vi må av og til stille spørsmålet: Bruker vi nok av den kunnskapen som finnes fra før?

De gamle er eldst

For mange bønder handler valget av riktig grasfrø om erfaring. Sturite tror mange fortsatt velger Grindstad fordi sorten har vist hva den er god for gjennom generasjoner.

Kanskje er det nettopp derfor den hundre år gamle timoteien fortsatt står grønn og sterk på norske jorder – mens stadig nye utfordrere kommer og går.