Det mest undervurderte konkurransefortrinnet vi har

Av Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge 

I en tid preget av geopolitisk uro, handelskonflikter og teknologisk rivalisering kan det høres naivt ut. Verden virker mer polarisert enn på lenge. Nyhetsbildet domineres av konflikter, interessekamp og økende usikkerhet. 

Likevel er det nettopp evnen til å samle ulike interesser om felles løsninger som har gjort moderne samfunn mulig. Det er lett å glemme. 

Vi tar for gitt at produkter fungerer sammen. At varer kan handles på tvers av landegrenser. At sikkerhetsutstyr beskytter oss. At ny teknologi kan tas i bruk i stor skala. At virksomheter kan samarbeide effektivt selv om de opererer i ulike land og markeder. Bak mye av dette ligger ikke først og fremst teknologi. Mye handler om å bli enig.. 

Gjennom standardisering møtes konkurrenter, myndigheter, forskningsmiljøer og organisasjoner for å finne løsninger alle kan stille seg bak. Ikke fordi de nødvendigvis er enige om alt, men fordi de ser verdien av å bli enige om noe. Det er et arbeid som sjelden skaper overskrifter. Men konsekvensene er store. 

Den berømte agurken 

Ta den berømte agurken. I mange år har standarden for agurk blitt brukt som et eksempel på byråkrati. I virkeligheten handlet den om noe langt mer jordnært og viktig. Hvordan redusere svinn, effektivisere transport og bruke ressurser bedre. Når millioner av produkter skal dyrkes, pakkes, transporteres og selges, får selv små forbedringer stor betydning. 

Slik er det med standarder flest. De handler sjelden om regler for reglenes skyld. De handler om å finne løsninger som gjør samfunnet tryggere, næringslivet mer konkurransedyktig og ressursbruken mer effektiv. I dag er dette viktigere enn noen gang.  

Europa står midt i en omfattende omstilling. Vi skal lykkes med digitalisering, kunstig intelligens, energiomstilling og økt beredskap. Samtidig blir den globale konkurransen hardere. I denne utviklingen handler innflytelse ikke bare om hvem som utvikler ny teknologi, men også om hvem som er med på å definere spillereglene for hvordan teknologien skal brukes. 

Derfor er standardisering blitt et strategisk spørsmål. Ikke bare for næringslivet, men for samfunnet. 

Vi har en kultur for å lete etter løsninger 

I Norge har vi lange tradisjoner for samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og organisasjoner. Det har bidratt til høy tillit og høy omstillingsevne. Kanskje er det nettopp derfor vi ofte lykkes når nye utfordringer skal løses. Vi er vant til å sette oss rundt samme bord. Det betyr ikke at alle mener det samme. Det betyr at vi har en kultur for å lete etter løsninger som flere kan stå bak. Den evnen blir stadig viktigere. 

For de største utfordringene vi står overfor kan ikke løses av enkeltbedrifter, enkeltland eller enkeltpersoner alene. De krever samarbeid. De krever tillit. Og de krever at vi klarer å bli enige om retningen. 

Gjennom mer enn hundre år har Standard Norge vært en arena for nettopp dette. Men behovet for enighet er langt eldre enn organisasjonen, og langt større enn standardene i seg selv. For enten vi snakker om teknologi, klima, sikkerhet eller handel, starter framgang som regel på samme måte. 

Noen setter seg ned rundt et bord. Og blir enige.