Flertall vil ha samme promillegrense på sjøen som på veien

YouGov-undersøkelsen, som ble gjennomført for Tryg i juni, viser at et flertall vil senke promillegrensen for førere av fritidsbåt. 55 prosent svarer ja, 29 prosent nei og 16 prosent vet ikke.

Støtten er høyest blant kvinner, der 59 prosent sier ja, og blant personer over 60 år, der 63 prosent støtter lavere grense.

I Norge er promillegrensen 0,2 for bilførere. For motorbåter under 15 meter og seilbåter mellom 4,5 og 15 meter er promillegrensen fortsatt 0,8.

– I praksis betyr dagens grense at de fleste lovlig kan føre fritidsbåt etter et alkoholkonsum som svarer til tre–fire halvlitere med pils,  sier Irgens. Han mener det fremstår som uforklarlig at det fortsatt skal være lov å føre en rask fritidsbåt med langt høyere promille enn det som er tillatt på veien.

- Det er også uforståelig å se motstanden mot å sette ned promillegrensen, både hos stortingspolitikere og hos båtorganisasjonene, sier Irgens videre.

Tall fra Sjøfartsdirektoratets statistikk viser at 259 personer har omkommet i dødsulykker med fritidsfartøy i perioden 2017–2026. Av disse er 103 registrert som ruspåvirket. Det tilsvarer nær 40 prosent.

Statens havarikommisjon har tidligere pekt på at dødsulykker med fritidsbåt med grunnstøting og kollisjon, ofte kjennetegnes av høy fart, tussmørke og moderat til tydelig ruspåvirkning.

– Når båtføreren er ruspåvirket, er det en risiko for alle om bord. Derfor er vi skuffet over at både politikere og båtorganisasjoner fortsatt holder igjen. Befolkningen vil ha lavere grense, fagmiljøene peker på rus som en viktig risikofaktor, og erfaringen fra veitrafikken er tydelig, sier Irgens.

– Dagens grense sender et feil signal. Den sier i praksis at det er greit å drikke og føre fritidsbåt. Holdningen til promillekjøring skal være den samme på sjøen som på veien: Skal du kjøre båt, skal du også være edru, sier Irgens.