Student? Så mye må du jobbe for å gå i 0!

Som fulltidsstudent får du 170 368 kroner i året fra Lånekassen. Fordelt per måned er dette 14 197 kroner. Mange studenter sliter med å få denne summen til å strekke til i hverdagen.

– SIFO anslår at en student har utgifter på ca. 12 500 kroner per måned – og så kommer boutgifter utenom. Du trenger ikke være god i hoderegning for å se at regnestykket ikke går opp, sier Kenneth Sjåvåg, forbrukerøkonom i Sparebanken Norge.

Sprekk i studentbudsjettet

Takk fra hybel.no viser at den gjennomsnittlige leieprisen for et rom i kollektiv nasjonalt nå ligger på 6 521 kroner. Skal du bo for deg selv og leie en ettroms leilighet, ligger den nasjonale gjennomsnittsprisen på 9 324 kroner. 

Med utgangspunkt i den gjennomsnittlige husleien for et rom i kollektiv og utgifter som er beregnet i SIFO-budsjettet for studenter, har Kenneth satt opp følgende budsjett som eksempel:

Inntekter	Årlig	Pr. mnd.
Lånekassen	171.368	14.197
Utgifter
Leie av bolig	78.252	6.521
Strøm	10.000	833
Innboforsikring	660	55
Mat og drikke	59.340	4.945
Medier og fritid	43.800	3.650
Klær og sko	13.440	1.120
Reiser	7.344	612
Personlig pleie	9.840	820
Annet	18.480	1.540
Resultat	-70.788	-5.899

– Her ser vi et underskudd på ca. 5 900 kroner per måned. For mange blir det derfor nødvendig å øke inntektene, kanskje ved å jobbe ved siden av studiene, sier Kenneth. 

Nyttig med arbeidserfaring

Du skal jobbe en god del i måneden for å dekke inn et underskudd i budsjettet på 5900 kroner. Har du en timelønn på 180 kroner, må du jobbe ganske nøyaktig 33 timer i måneden.

– Dette tilsvarer en full arbeidsdag eller typisk to deltidsvakter hver uke. Det krever god disiplin å balansere tid og fokus mellom studier og jobb på denne måten. Samtidig kan det gi både påfyll av energi, nyttig arbeidserfaring og en vesentlig bedre økonomisk hverdag om du klarer å kombinere studiet med litt jobbing, sier Kenneth.

Det kom godt med for studenter da det gjennom statsbudsjettet for 2025 ble vedtatt at frikortgrensen skulle økes til 100 000 kroner.

– Med denne frikortgrensen kan du jobbe ganske mye, både deltid og ekstra i ferier, og likevel klare å holde deg under grensen hvor du må begynne å betale skatt. Kanskje gir dette deg også muligheten til å putte noen kroner inn på BSU’en din, så kommer du stadig nærmere målet om å kunne kjøpe din egen bolig, sier Kenneth.

Smarte valg for å redusere kostnader

Det fins andre måter å få budsjettet til å strekke til uten å måtte jobbe så mye. Kenneth foreslår: 

– Å bo hjemme hos foreldre eller være bevisst på mat- og strømforbruk kan redusere kostnadene betydelig. Små grep som å lage mat hjemme, selge gamle bøker eller dele abonnementer kan også bidra.

Det er også smart å være bevisst på «lommetyvene» dine, fortsetter han.

– En energidrikk til 30 kroner hver dag blir 900 kroner i måneden. Kan du droppe energidrikken kan du potensielt spare inn hele 10 800 kroner i året. Det er mye penger, sier forbrukerøkonomen.

Han legger til at dersom du viser god økonomisk forståelse nå, vil dette kunne spille positivt inn når du en gang vil komme deg på boligmarkedet! 

– Får du til å spare en hundrelapp eller to i et budsjett uten rom for sparing, viser dette god økonomisk evne og prioriteringer. Dette er ting vi som rådgivere ser på når de vurderer evnen til å betjene et fremtidig boliglån.