Slik kan Troms og Finnmark skaffe mer mat i tilfelle krise

– Jordbruket kan produsere betydelig mer enn i dag, sier Frøydis Gillund. NIBIO-forskeren har tall på hvor mye mat folk i Troms og Finnmark får tak i hvis forsyningene utenfra stopper.

Det er Statsforvalteren i Troms og Finnmark som har gjort regneøvelsen, basert på det som landbruk og reindrift produserer i dag.

– I Finnmark ville hver person kunne få fem liter melk i løpet av en uke. Det tilsvarer omtrent en liter melk, et par beger yoghurt, noen skiver ost hver dag og en liten pakke smør, forteller hun. I tillegg ville det bli tre–fire kjøttkaker og én middagsporsjon med reinkjøtt i løpet av en uke.

Uten grønt eller brød

– Utover det er det lite å friste med. De vil ha mindre enn en halv liten mandelpotet i uka og nesten ingen grønnsaker. Egg eller brød ville det ikke vært på tallerkenen, forteller Gillund.

– I Troms ser tallerkenen kanskje litt bedre ut. Her ville hver person fortsatt fått mesteparten av maten sin i form av meieriprodukter – omtrent en liter melk, et beger yoghurt, litt ost og litt smør i løpet av uka, forteller hun.

– I tillegg ville de fått sju til åtte kjøttkaker – altså nok til to kjøttmiddager i uka – ett egg og fem–seks poteter. Men igjen svært lite grønnsaker og bær – bare en liten håndfull av hver gjennom hele uka – og ingen kornprodukter til å bake brød, oppsummerer Gillund.

Beite og bygg

Potensialet er mye større. Forskeren trekker spesielt frem sau og rein, som er vandrende beredskap:

– Vi kan utnytte utmarksressursene. Sau og rein kan lage mat av utmarka, og beitenæringen er mindre avhengig av kraftfôr enn det melkeproduksjonen er, sier hun.

Og jordbruket kan bidra med mer:

– Det har vært dyrket mye mer grønnsaker og potet i Nord-Norge enn i dag. Det er et stort potensial. Kanskje kan klimaendringene være med på å øke mulighetene enda mer, sier Gillund

Når det mangler både mottak og adgang til markedet, blir det vanskelig for potet- og grønnsaksprodusentene. Slakterier og meierier er det også få av. Derfor må mange råvarer fraktes langt, ofte ut av landsdelen, før de kan foredles videre.

– Korn er viktig for at vi skal få nok kalorier, sier Frøydis Gillund. Det er bygget som er best tilpasset den korte vekstsesongen i nord.

– Byggdyrking var utbredt i Nord-Norge tidligere. I dag finnes det nesten ikke, peker hun på.

Lang frakt

Sjefsforsker Gunn Alice Birkemo ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskriver hvordan de lange forsyningslinjene blir et problem hvis det blir krise eller krig:

– De store matlagrene er sentralisert på Østlandet. Det er relativt lite produksjon i nord, med unntak av fisk. I en krise er det dessuten høy sannsynlighet for at strømmen kan bli borte. Det påvirker holdbarheten til maten slik at vi mister det vi allerede har, sier hun.

Dersom allierte styrker kommer til Nord-Norge for å bidra til forsvaret av Norge, vil også det øke behovet for lokale matforsyninger.  Det er flere ting som gjør Nord-Norge ekstra sårbart, peker Birkemo på.

Fisk og samisk kultur

På to områder har Nord-Norge likevel fordeler: Fisk – og samisk selvbergingskultur.

Hver dag eksporterer Norge sjømat nok til 38 millioner måltider.

– Fiskeflåten representerer enorme ressurser som kan tas i bruk i krise og krig, sier Kristina Sigurdsdóttir Hansen, som er statssekretær for fiskeriministeren.

– Fisken er litt underkommunisert i beredskapssammenheng. Det er proteiner nok til hele folket. Utfordringen blir å få distribuert dem hvis det blir en lang krise, og fôr er en mulig sårbarhet, sier hun.

Ann-Elise Finbog er ansvarlig for blant annet folkehelse i sametingsrådet. 

Samiske lokalsamfunn har gjennom generasjoner utviklet kunnskap om selvberging. Høsting og ressursutnyttelse er viktig for beredskap. Matberedskap handler ikke bare om matlaging, men om mennesker som kan produsere, sier Finbog.

Matforskning

NIBIOs Frøydis Gillund arbeider med et fire år langt forskningsprosjekt om matproduksjon, matsikkerhet og folkehelse i Nord-Norge.

– Vi er enige om at vi må produsere mat der folk bor for å ivareta matsikkerheten, sier hun.

– Til en viss grad kan vi si at jordbruket er allerede i en krise med tanke på hvor få gårdbrukere det er igjen i nord. Færre bønder betyr ikke bare at det blir færre som produserer mat i landsdelen. Det betyr også at verdifull kunnskap om å produsere mat går tapt og at det blir færre bønder som kan hjelpe hverandre i kriser.

Tar tid å snu

Gillund mener at satsingen på Nord-Norge i de siste jordbruksoppgjørene har vært god, men at det tar tid å snu utviklingen.

– Dette henger også veldig tett sammen med å skape gode lokalsamfunn; at folk har lyst til å etablere seg og bli; at det finnes skoler, butikker og fritidsaktiviteter. Det å tenke matpolitikk betyr også at vi jobber for å få styrket disse lokalsamfunnene – noe som også jordbruket bidrar til, sier Frøydis Gillund.