Norske matpakker mangler grønnsaker

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av OFG i juni. Grovt brød med pålegg, sammen med frukt og bær, er det klart vanligste innholdet i norske matpakker. Grønnsaker og salat er noe sjeldnere med: I barnehagen får 78 prosent av barna med frukt eller bær, mot 43 prosent grønnsaker. På skolen er forskjellen litt større, 61 mot 29 prosent. 

Det er også lite «usunt» i norske matpakker. Så godt som ingen sender med sjokolade, godteri eller snacks: 0 prosent i barnehagen, og bare 1 prosent på skolen. 

Det skal lite til 

Tilstanden til norske matpakker er svært god, men med litt mer grønnsaker ser bildet om mulig enda bedre ut, forteller senior ernæringsrådgiver i OFG, Iselin Sagen. 

– Noen skiver, agurk, paprika,  sukkererter eller noen cherrytomater ved siden av brødskiva er nok til å løfte hele boksen. I tillegg er det et godt bidrag til å nå anbefalingen om fem, helst åtte  om dagen, sier Sagen.

Flere tips til matpakker finner du nederst i saken.  

Krevende med varierte matpakker og fornøyde barn 

41 prosent av foreldre med barn i skolen synes det er krevende å variere matpakkene. 

– Jeg kjenner meg godt igjen i det, både som ernæringsrådgiver og som mamma. Det er ikke alltid like enkelt å få til en variert matpakke, og det er nok spesielt utfordrende når barna blir tenåringer og får egne sterke meninger om hva de vil ha i den, sier Sagen. 

Silje Fønhus (37) er en av dem som kjenner på dette, selv om matpakkene hjemme hos henne stort sett inneholder nettopp det undersøkelsen viser er vanlig: brødskiver med pålegg og frukt. Hun er tobarnsmamma til tvillingguttene Sondre og Sigurd på 12 år. 

– I en hektisk hverdag blir det en del kjappe løsninger. Tiden strekker rett og slett ikke til, forteller hun.

Hjemme hos familien er matpakkene som regel brødskiver med leverpostei eller salami, supplert med banan eller eple.

– Jeg skulle ønske jeg hadde flere gode matpakkeideer, for brødskivenen blir sjeldent spist. Gutta er nok litt lei det samme innholdet i matboksen hver dag, sier Silje. 

Planlegging gir mest utslag 

Selv om det ikke løser en hektisk hverdag, viser undersøkelsen at planlegging er nøkkelen for mange. Familier som handler inn med matpakkene i tankene, får med mer frukt og bær enn de som ikke gjør det: 68 mot 47 prosent. Blant tenåringer, som ofte lager matpakken selv, er effekten enda større: 63 mot 40 prosent. 

Et enkelt grep er å kutte grønnsaker til hele familiens matbokser mens dere lager middag. For tenåringer som gjerne vil bestemme selv, anbefaler Sagen å la dem velge ut to-tre alternativer i butikken, fremfor å stille det store spørsmålet «hva vil du ha i matpakka i dag?».

– Det gir eierskap, uten at det blir en forhandling hver morgen, sier Sagen.

Haaland-effekten

– En fin tommelfingerregel er to av barnets egen håndfull med frukt og grønt hver dag i matboksen. Gjerne én neve frukt eller bær, og én neve grønnsaker. Blir det en hel gulrot i stedet for gulrotstaver, er det helt fint, sier hun. 

Gulrota har for øvrig fått drahjelp fra uventet hold i sommer: Landbruksdirektoratet melder om en tydelig «Haaland-effekt» på salget av norske gulrøtter etter at landslagsspissen har dukket opp i grønnsaksreklame i forbindelse med VM-sendingene, og på sosiale medier med gulrot i hånden (NRK). Ikke tilfeldig, mener Sagen: 

– Gulrota er nettopp den typen snacks som tåler en dag i sekken uten å bli trist, og passer like godt hel som i staver. Barna våre trenger gode forbilder.  

Tips til matpakka 

• To never frukt og grønt hver dag: gjerne én neve frukt eller bær, og én neve grønnsaker. 
• Velg grove brød- og kornprodukter fremfor lyse varianter. De metter bedre og gir mer fiber. 
• Ha med proteinrikt pålegg som fisk, egg, ost eller magert kjøtt, og varier fra dag til dag. 
• Prøv en matboks med flere rom. Det gjør det lettere å få med små porsjoner frukt og grønnsaker. 
• La barna være med på å velge og gjøre klar egen matpakke. 

Flere tips finner du på frukt.no. 

Fakta fra undersøkelsen 

• 9 av 10 barn har med grovt brød eller frukt og grønt i matpakka, både i barnehage og skole. 
• Grønnsaker er noe sjeldnere med i matpakka enn frukt og bær: 43 prosent i barnehagen og 29 prosent på skolen, mot 78 og 61 prosent for frukt og bær. 
• 41 prosent av foreldre med barn i skolen synes det er krevende å variere matpakkene. 
• Bare 16 prosent av foreldre opplever press eller høye forventninger til hva matpakken skal inneholde. 
• Blant 13- til 16-åringer som ordner matpakka selv, får 47 prosent med frukt eller bær, mot 72 prosent blant de yngste barna der foreldrene fortsatt pakker. 

 

*Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt, blant 1001 foreldre med barn i barnehage eller grunnskole, i perioden 18.–30. juni 2026.