Bli kjent med mesterne kunsthistorien overså

Utstillingen gir et innblikk i hvordan de kunne skape karrierer i en tid da kvinners muligheter var begrenset. 

«Maleri̶n̶n̶e̶» er utviklet i samarbeid med Galleria Borghese i Roma, og presenterer rundt 50 verk fra et trettitalls samlinger. De fleste av verkene har aldri tidligere vært vist i Norge.

Kunsthistorien skrevet på nytt

Kvinners kunstneriske prestasjoner har i stor grad blitt undervurdert eller utelatt fra den etablerte kunsthistorien. I de siste årene har forskningen vist et helt annet bilde: Kvinner spilte en langt viktigere rolle i kunstlivet enn man tidligere har trodd. Utstillingen i Nasjonalmuseet er den første som sammenstiller karrierene til kvinner som arbeidet som kunstnere i Italia og i Nord-Europa i perioden mellom 1550 og 1650.

– Disse kunstnerne hadde ambisjoner og kunstneriske visjoner på lik linje med sine mannlige kolleger. Når vi løfter fram historiene deres handler det ikke bare om bedre representasjon, men vi får også en rikere og mer presis forståelse av kunsthistorien, sier kurator Cynthia Osiecki.

Sofonisba Anguissola, Judith Leyster og Michaelina Wautier, og mindre kjente navn som Margareta de Heer og nonnen Orsola Maddalena Caccia er blant kunstnerne i utstillingen. 

Dette er også den hittil største presentasjonen av Lavinia Fontana og Artemisia Gentileschi i Norden. Syv verk av Fontana er lånt inn til utstillingen, mens fire innlånte verk av Gentileschi vises sammen med Nasjonalmuseets egne malerier av kunstneren.

Ny forskning i museet 

Et resultat av forskningen i Nasjonalmuseet er at «Stilleben med småvilt og druer på et forgylt fat» (ca. 1620) nå kan vises som et verk av Clara Peeters, en av stillebenkunstens pionerer. Maleriet kom inn i samlingen til museet i 1845, og har inntil nå hatt ukjent opphavsperson. Oppdagelsen har vakt internasjonal oppsikt, og i utstillingen kan publikum sammenligne verket med et annet maleri av Peeters.

Også Artemisia Gentileschis «Den angrende Maria Magdalena» (ca. 1640) har nylig blitt konservert og forsket på. Røntgenfotografiske undersøkelser avdekket at deler av motivet ble påført etter kunstnerens levetid, og publikum kan nå se maleriet i nykonservert versjon. 

Nasjonalmuseets forskning på Gentileschi er tema for den nye dokumentarfilmen «Artemisias hemmeligheter», som lanseres parallelt med utstillingen. 

Mer om utstillingen Maleri̵n̵n̵e̵ - Nasjonalmuseet