Tidlig oppdagelse av kreft kan redde hundens liv

41 prosent av hundeeiere oppgir i en undersøkelse* gjort for Agria at de minst én gang i måneden sjekker hunden for kuler. 35 prosent oppgir at de gjør det når de husker det. Rundt en av fire hundeeiere oppgir at de ikke sjekker dette regelmessig selv.

– Jeg vil oppfordre alle hundeeiere til å kjenne og se over hunden sin regelmessig. En kul eller ujevn struktur er ikke alltid kreft, men om du oppdager en kul bør den alltid sjekkes av en veterinær, råder Ingunn Solberg, sjefsveterinær i Agriaappen.

Dette skjer hos veterinæren

Veterinæren undersøker kulen og tar ofte en celle- eller vevsprøve for å avklare hva slags forandring det er. Ved mistanke om eller bekreftet kreft kan blodprøver og bildediagnostiske undersøkelser brukes til å vurdere hundens allmenntilstand, svulstens utbredelse og om sykdommen har spredt seg.

– Den vanligste behandlingen mot kreft hos hund er å operere bort svulsten. I noen tilfeller benyttes kjemoterapi eller andre legemidler. Målet er ikke å behandle for enhver pris, men å bevare en god livskvalitet. Dersom kreften ikke kan helbredes, kan lindrende behandling redusere smerter og andre symptomer. Hvis belastningen ved behandling forventes å bli større enn nytten, kan det mest omsorgsfulle være å la hunden slippe, sier Solberg.

Noen av de vanligste svulsttypene

Hudsvulster 

Svulster i huden og underhuden kan være både godartede og ondartede og viser seg ofte som kuler. Lipom, også kalt fettkul, er en vanlig godartet svulst i underhuden. Ondartede svulster kan imidlertid se og kjennes ufarlige ut, og det er derfor ikke mulig å avgjøre hva slags kul det er bare ved å kjenne på den.

Jursvulster 

Jursvulster er spesielt vanlige hos middelaldrende til eldre tisper. Omtrent halvparten av jursvulstene hos hund er godartede, mens den andre halvparten er ondartede, altså kreft. De bakerste jurkjertlene rammes oftere enn de fremre, men svulster kan oppstå i hele jurrekken.

På et tidlig stadium kan de kjennes som små, faste kuler, fra størrelsen på et riskorn til en liten ert. Det er ikke mulig å avgjøre om en jursvulst er godartet eller ondartet bare ved å kjenne på den. Alle nye kuler i juret bør derfor undersøkes av veterinær.

Munnhulesvulster 

Svulster i munnhulen kan være både godartede og ondartede. De ondartede svulstene kan være alvorlige fordi de kan vokse inn i omkringliggende vev og i noen tilfeller spre seg til andre deler av kroppen. Svulstene kan oppstå blant annet i tannkjøttet, tungen, leppene, ganen eller kjevebeinet. Tegn man bør være oppmerksom på er kuler eller hevelser, sår som ikke gror, blødning fra munnen, dårlig ånde, økt sikling, løse tenner eller problemer med å tygge og spise.

Svulst i milt

Svulster i milten kan også være både godartede og ondartede. Omtrent en tredel av miltforandringene hos hund er godartede. Hemangiosarkom er den vanligste ondartede svulsttypen i milten og er en aggressiv kreftform som ofte ikke gir symptomer før sykdommen har kommet langt. Både godartede og ondartede forandringer i milten kan sprekke og føre til en akutt og livstruende blødning i bukhulen. Tegn kan være slapphet, bleke slimhinner, utspilt buk, nedsatt appetitt, vekttap eller plutselig kollaps.

*Undersøkelsen ble gjennomført av Xtreme på oppdrag fra Agria i november 2025. 406 norske hundeeiere deltok i undersøkelsen.