Krever full stans i bunntråling i Oslofjorden og indre Skagerrak

– Dette trålfisket må stanses, og det haster nå med å innføre et forbud, sier Per-Erik Schlulze, marinbiolog i Naturvernforbundet.

Selv om regjeringen 1. januar 2026 innførte forbud mot alt fiske i indre deler av Oslofjorden og rundt nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler har et tungt trålfiske med krepsetrål fått lov til å fortsette like utenfor nullfiskeområdene i Ytre Oslofjord. Det kommer fram av en artikkel i Naturvernforbundets blad Natur & miljø.

Fangstlogger fra vinteren 2025-2026 viser at fisket pågår som før og at det fortsatt fanges torsk i områdene ikke langt utenfor nullfiskesonen.

Krever forbud mot tung bunntrål

I et høringsinnspill til ny helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden ba Naturvernforbundet og WWF i september 2026 om forbud mot fiske med tung bunntrål i Ytre Oslofjord og nær kysten av Skagerrak. Saken ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet.

– Vi er svært bekymret for skaden disse trålerne påfører fjorden. Trålene trekkes fram og tilbake like utenfor nullfiskeområdene i Ytre Oslofjord og i Skagerrak, noe som etterlater betydelige ødeleggelser på havbunnen, sier Schulze.

Tar torsk, kveite og skater

Nye satellitt- og AIS-data som sporer disse trålernes bevegelser fra Global Fishing Watch viser at fangsten fortsetter med full styrke. Det til tross for at en rekke sterke fiskeritiltak ellers er innført for å forsøke gjenoppbygge kystøkosystemet og fiskebestander i Oslofjordområdet.

– Dette uthuler tiltakene, reduserer effekten av fiskefredningssonene, og fremstår svært urettferdig for kystbefolkningen som nå må avstå fra fiske, sier Schulze.

De store trålerne går i utgangspunktet etter sjøkreps, men fangstdata Naturvernforbundet har innhentet viser at bifangsten av fisk er ofte ti ganger større. Trålerne tar mye kveite, skate, breiflabb, hai, torsk og lange. Flere av skateartene er truede. Både skate og kveite er langlivede arter, og bestandene vil trenge lang tid for å bygge seg opp etter for hardt fiske. Fangststatistikk for perioden fra 2012 til 2023 viser at danske trålfiskere landet omfattende fangster i norsk sone av Skagerrak. Fangstlista til en av krepsebåtene viser at den alene landet 20 tonn kveite og 45 tonn torsk fra norsk sone i Skagerrak fra 2012 til 2023.

Fangstlogger fra vinteren 2025-2026 viser at fisket pågår som før og at det fortsatt fanges torsk i områdene ikke langt utenfor nullfiskesonen.

Trekker tung kjetting langs bunnen

Krepsetrålen er mye større enn den reketrålerne bruker. En stor nettpose, holdt åpen av tunge tråldører, trekkes over store områder. En tung kjetting eller vaier sørger for at trålposen føres tett langs bunnen. Det tunge slepet skaper rystelser som tvinger krepsen opp av hullene sine, slik at de fanges i trålen. Disse trålerne har ikke skillerist som skal hindre at fisk og andre arter havner i trålposen. Dimensjonene på utstyret er voldsomt: Avstanden mellom tråldørene er mange titalls meter, noe som betyr at hvert slep dekker en betydelig bredde langs havbunnen. Fiskerne bruker også dobbeltrål, det vil si at de kobler sammen to trålposer og kjører dem ved siden av hverandre.

– Denne typen tråling ødelegger det som måtte være av bunnfauna. En del av organismene som lever på bunnen, som for eksempel dypvannsvamper og korallarter, kan bruke opptil 100 år på å oppnå full størrelse. Det betyr at det vil ta mange generasjoner før de vokser seg store igjen og kan fungere som levested for fisk, forutsatt at de får stå i fred, sier Schulze.

Havforskningsinstituttet har i flere rapporter dokumentert at bunntråling gir store og alvorlige skader på sjøbunnen, særlig i områder med fastsittende, sentvoksende og langtidslevende organismer som koraller, svamper og sjøfjær. I Sluttrapporten for Frisk Oslofjord fra 2024 kartla instituttet hvordan det marine naturmangfoldet i fjorden presses. Bunntråling utpekes som en av de største menneskelige påvirkningsfaktorene på miljøet i Oslofjorden, spesielt ved fysisk ødeleggelse av selve sjøbunnen og bifangst av sårbar bunnfisk.

Et av verdens mest bunntrålte områder

Skagerrak har lenge vært et av verdens hardest bunntrålte havområder. Flere Stortingsmeldinger (helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene) har påpekt at økosystemet er betydelig påvirket av klimaendringene og andre menneskeskapte aktiviteter, særlig fiskerier. Endringene i økosystemet er store både hos sentrale grupper av dyreplankton, fiskebestander, reke og bunnhabitater. Nye data viser at nedgangen er dramatisk i en rekke fiske- og sjøfuglbestander. Samtidig huser Skagerrak og Ytre Oslofjorden noen av Norges fra naturens side mest sårbare og verdifulle havområder. Bunntrålingen foregår i disse områdene.