Rekordresultater fordeles på færre selskaper

Færre selskaper, sterkere bunnlinje

Tekanalysen 2026 dekker for første gang hele landet. Tallene forteller om en næring i sterk vekst. Siden 2016 har sektoren fått tusen flere selskaper. Årsverkene har økt med 86 prosent og omsetningen for bransjen er mer enn doblet. Bak totalene er bildet mer sammensatt, og viser en vekst som fordeler seg svært ulikt på selskaper og geografi. Utviklingen reiser spørsmål som er like mye politiske som økonomiske.

- Åtte selskaper står for sju av ti kroner av resultatveksten, og nesten halvparten av driftsresultatet tjenes i telekombransjen. Et bedre samlet resultat er gode nyheter, men det sier ikke at vekstvilkårene er blitt bedre for alle. Når antallet selskaper faller samtidig som overskuddet løftes av noen få, må vi se nærmere på hvem som faktisk får rom til å vokse, forteller Ole Bjørn Sandøy, leder for Transformation, Digitalisation & Strategy i Azets Consulting.

Samtidig gikk antallet teknologiselskaper ned for første gang på ti år. Ved utgangen av 2025 var det 4 144 selskaper i sektoren, mot 4 197 i 2024. Det er en nedgang på 53 bedrifter.

- Norge trenger flere virksomheter som kan gå fra lovende teknologi til lønnsom drift. Da må kapital, kompetanse og kommersielle kunder henge sammen. Tallene gir grunn til å spørre om vi bygger bredden som skal skape neste generasjon vekstselskaper, sier Arne Norheim, administrerende direktør i Azets Norge.

Vekstlaget er tynnere enn for to år siden

Antallet selskaper som kvalifiserer som scaleups, altså minst ti årsverk og minst 20 prosent gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst over tre år, endte på 271 i vinduet 2022 til 2025. Toppen var 383 i vinduet som hadde pandemiåret 2021 som basisår. Bare 62 selskaper klarte kravet i tre vinduer på rad, og tre selskaper har klart det i alle fem: Catenda, Upheads og Head Energy Consulting.

- Å vokse tjue prosent ett år er det mange som klarer. Å gjøre det tre år på rad er noe helt annet, og det er der arbeidsplassene kommer fra. Når 62 selskaper av over fire tusen klarer det tre vinduer på rad, er det vekstlaget vi må snakke om, ikke antallet nyregistreringer, sier Ole Bjørn Sandøy.

Analysen viser også at skalering ikke er forbeholdt de yngste selskapene. 84 av de 271 er etablert før 2010, og det eldste er fra 1967.

- Vi snakker om skalering som et oppstartsfenomen. Nesten en tredjedel av vekstselskapene i analysen er over femten år gamle. Det bør endre hvem vi ser etter når vi leter etter neste generasjons arbeidsplasser, sier Arne Norheim.

Datasenterindustrien blant de som driver veksten

Datasenterindustrien er blant aktørene med klart sterkest vekst i norsk teknologisektor det siste tiåret. Omsetningen i bransjen har økt fra 3,3 milliarder i 2016 til 40,2 milliarder i 2025. Det tilsvarer en vekst på 1 141 prosent. Til sammenligning økte den samlede teknologisektoren omsetningen med 133 prosent i samme periode.

- Datasenterbransjen er en av de tydeligste vekstreisene i hele analysen. Den har hatt en utvikling som skiller seg kraftig fra resten av teknologisektoren. Tallenes viser at datainfrastruktur har blitt en betydelig del av norsk teknologiøkonomi, forklarer Sandøy.

Industrien skiller seg også ut fra veksten ved at den skjer samtidig som Norge diskuterer hvordan den digitale infrastrukturen skal utvikles videre. Datasentre står allerede for syv prosent av omsetningen i hele teknologisektoren, selv om bransjen kun utgjør 101 av de 4 242 teknologiselskapene i analysen.

- Norge har på relativt kort tid utviklet en betydelig økonomi knyttet til datainfrastruktur og skytjenester. Veksten i bransjen viser hvor raskt teknologiøkonomien kan endre seg. Det som var en liten del av sektoren for få år siden, står i dag for rundt syv prosent av den samlede omsetningen i sektoren, sier Norheim.

Nøkkeltall fra rapporten

Omsetningen økte med 7,3 prosent til 608 milliarder kroner. Driftsresultatet steg 46% til 33,6 milliarder kroner.
Antallet årsverk steg med 5,0% til 126 084.