35 år med miljøvern i Antarktis
2.10.2026 13:00:00 CEST | Norsk Polarinstitutt | Pressemelding
4. oktober er det 35 år siden Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten ble vedtatt. Miljøprotokollen har blitt stående som et unikt internasjonalt verktøy for å beskytte og forvalte det unike miljøet på og ved verdens sørligste kontinent.

Da partene til Antarktistraktaten vedtok Miljøprotokollen 4. oktober 1991, forpliktet de seg til et omfattende vern av Antarktis og de tilknyttede og avhengige økosystemene. I dag fremstår den fremdeles som en av verdens mest ambisiøse miljøvernavtaler.
– Miljøprotokollen etablerte Antarktis som et kontinent der miljøvern er en sentral pilar for forvaltningen. Den gir rammene for hvordan all aktivitet skal gjennomføres, med mål om å unngå skade og negative påvirkninger på miljøet, sier programleder for Antarktis-programmet ved Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad.
Protokollen inneholder bestemmelser som regulerer aktivitet i Antarktis, nærmere spesifisert gjennom egne vedlegg. Disse danner også utgangspunktet for den norske forskriften om miljøvern og sikkerhet i Antarktis som gir regler og bestemmelser for all norsk aktivitet i Antarktis.
Forbyr mineralutvinning
En av bestemmelsene i protokollen er forbudet mot mineralutvinning.
– Det var et viktig grep for å ivareta den overordnede målsetningen om helhetlig vern, som samtidig bidrar til å redusere potensialet for konflikter knyttet til ressursutnyttelse. Prinsippet står like sterkt i dag som da protokollen ble vedtatt, sier Njåstad.
Det er i dag 29 land som har såkalt konsultativ status under traktaten, som innebærer at de får delta i beslutningsprosesser. 25 land har observatørstatus. For å bli fullverdig part til Antarktistraktaten må man også ha ratifisert Miljøprotokollen. I dag er det 42 land som har sluttet seg til protokollen.
– Man kan være uenig om detaljer, men det grunnleggende er det bred internasjonal enighet om: Antarktis er et kontinent som er verdt å ta vare på. Det er på alle måter unikt at så mange land står sammen om å forvalte et helt kontinent etter felles regler, sier Njåstad.
Viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger
Miljøprotokollen etablerte også Komiteen for miljøvern (Committee for Environmental Protection), som gir råd til traktatpartene om forvaltningen av Antarktis.
– Komiteen spiller en svært viktig rolle ved å sikre at forvaltningsbeslutninger bygger på et godt kunnskapsgrunnlag. Det er en av grunnene til at systemet har fungert så godt over tid, sier Njåstad.
Norge har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Den første lederen for miljøkomiteen var tidligere direktør for Norsk Polarinstitutt, Olav Orheim, og komiteens første møte ble holdt i Tromsø i 1998. Senere har også Birgit Njåstad ledet komiteen som den første kvinnen i vervet.
– Norge har gjennom mange år hatt en sterk interesse av å sikre Miljøprotokollen og målene den skal oppnå. Dette er verdier vi står for og tror på, sier Njåstad.
Setter en høy standard
Miljøprotokollen anses som et av verdens mest vellykkede rammeverk for internasjonal miljøforvaltning.
– Protokollen setter en svært høy standard for forvaltningen av Antarktis. I korte trekk har landene bundet seg til strenge regler som av og til kan gå på bekostning av deres egne interesser, for å sikre det unike miljøet i Antarktis også for fremtidens generasjoner, sier Njåstad.
35 år etter vedtaket står derfor Miljøprotokollen fortsatt som et symbol på internasjonalt samarbeid i en tid preget av mer uro.
– Selv i en verden hvor mye skjer, står landene samlet om å ta vare på Antarktis. Det viser styrken i et system som bygger på fred, forskning og felles ansvar for miljøet. Jeg er trygg på at Miljøprotokollen også framover vil være den viktigste rammen for forvaltningen av kontinentet, sier Njåstad.
Nøkkelord
Kontakter
Birgit NjåstadProgramleder, AntarktisNorsk Polarinstitutt
Tel:+47 969 47 135birgit.njaastad@npolar.noKarine Nigar AarskogKommunikasjonsdirektørNorsk Polarinstitutt
Tel:+ 47 95158407karine.nigar.aarskog@npolar.noBilder







Lenker
Om Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet. Instituttets virksomhet er konsentrert rundt miljøforvaltningsbehov i polarområdene.
Vi fremskaffer vitenskapelig kunnskap, kartlegger og gir faglige og strategiske råd til norske myndigheter.
Vi er til stede i Arktis og Antarktis, driver forskningsstasjoner, gjennomfører ekspedisjoner og er eier av forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Instituttet er miljømyndighet for Bouvetøya og for norsk aktivitet i Antarktis.

Følg pressemeldinger fra Norsk Polarinstitutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Polarinstitutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk Polarinstitutt
Tokt til barske havområder11.11.2026 10:34:44 CET | Pressemelding
Denne uka kastet FF Kronprins Haakon loss fra Tromsø for å dra ut på to store tokt til kysten av Antarktis og Bouvetøya. Der skal forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt forske på klimaendringer, dyreliv og hva som skjer med isbremmene rundt Dronning Maud Land i Antarktis.
Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket3.11.2026 10:48:07 CET | Pressemelding
Oppdatert kunnskap om havis, arter og økosystemer danner grunnlag for nye faglige vurderinger av iskantsonen.
Ny datamodell gir viktige klimafunn28.10.2026 11:38:52 CET | Pressemelding
Dypt under isbremmene i Antarktis har forskere funnet tegn på at varmere havvann kan sette enda mer fart på issmeltingen enn tidligere antatt.
Tidevannseffekt overrasket havforskere i Sørishavet27.10.2026 12:49:11 CET | Pressemelding
Ny forskning viser at lokale forhold i Sørishavet kan få sjøisen til å smelte enda raskere.
Sjøfugler taper terreng på Svalbard21.10.2026 12:30:48 CEST | Pressemelding
Varsellampene blinker spesielt for arter som i årtusener har levd i Arktis.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom