Kampanjefilm om sikkerhet i kranoperasjoner går viralt

KRANFØRERNE: Kampanjefilmen ble lansert under et seminar om sikkerhet på mindre arbeidsbåter under Maritim uke i Haugesund i slutten av september. Den tar for seg viktigheten av sikkerhetskultur og risikoforståelse ved bruk av kran på mindre arbeidsbåter.

Se filmen her (sdir.no): Kampanjefilm om sikkerhet i kranoperasjoner går viralt - Sjøfartsdirektoratet

Treffer målgruppen

Budskapet spisses ved hjelp av humor som virkemiddel, og kampanjefilmen har truffet bredt i sosiale medier. Fordelt på de ulike plattformene, har filmen over 400 000 visninger og over 10 000 delinger.

– I kommentarfeltene ser vi alt fra latter-emojier til faglige innspill og diskusjoner om kranbruk. Det forteller oss at budskapet når ut, og at vi treffer målgruppen, sier Birthe Lill Eskevik, senioringeniør i Sjøfartsdirektoratets underavdeling for lasteskip og flyttbare innretninger – initiativtaker til kampanjefilmen.

Filmen er produsert, regissert og filmet av direktoratets egen videoprodusent, Erlend Bjelland, ved hjelp av eksterne skuespillere. Direktoratet fikk låne Alsaker Fjordbruks arbeidsbåt VESUV, som lokasjon for innspillingen. Noen drar kanskje kjensel på de to kranførerne? De var også hovedpersoner i en kampanjefilm om grunnstøting i 2025, spilt inn på samme fartøy.

Høy risiko krever økt oppmerksomhet

Målet med kampanjefilmen er å skape refleksjon rundt hvorfor farlige situasjoner og ulykker oppstår ved bruk av kran.

– Ofte skyldes det flere samtidige faktorer som tidspress, uklare roller, mangelfull opplæring, dårlig planlegging, tekniske kompromisser og menneskelige tilpasninger i en hektisk hverdag, sier Eskevik.

Støt- og klemskader på dekk utgjør en betydelig fare på mindre arbeidsbåter. Bruk av tunge kraner og vinsjer på avgrensede dekksarealer krever god planlegging, riktig kompetanse og tydelig kommunikasjon.

Mennesket som en del av løsningen

Gjennom gjenkjennelige situasjoner og en dose humor viser filmen hvordan mannskap som genuint ønsker å gjøre ting riktig, likevel kan havne borti uønskede hendelser.

Her kommer HOP-tankesettet (Human and Organizational Performance) inn som en viktig del av løsningen. HOP fokuserer på å forstå det menneskelige aspektet i samspillet med organisasjonen og utstyret.

– Det er normalt å gjøre feil. Sikkerhet bygges ved å utvikle systemer og en kultur som tåler at feil oppstår, uten at de fører til ulykker. Rederiet har ansvar for å sørge for tilstrekkelig opplæring, tydelige ansvarsområder og rutiner, sier Eskevik.

Hun legger til at det er avgjørende at mannskapet tar eierskap til risikovurderinger, og at rederiet sørger for etterlevelse av disse.

– I tillegg må rederiet sikre at det er kontroll på utstyret, og at arbeidsplaner og sikkerhetsbarrierer blir fulgt. Det er avgjørende at rederiet opprettholder en lav terskel for å stoppe arbeidet ved usikkerhet. Rederier som lykkes med sikkerhetsarbeidet, bygger en lærende kultur der det er trygt å si ifra, lære av hendelser og dele erfaringer i det daglige.

Vil skjerpe kravene

Informasjons- og veiledningsarbeid må gå hånd i hånd med et oppdatert regelverk. Sjøfartsdirektoratet jobber kontinuerlig med å styrke rammene rundt løfteoperasjoner til sjøs.

Nylig har et forslag til ny forskrift om løfteinnretninger, løst løfteutstyr og løfteoperasjoner på skip vært ute på høring. Den nye forskriften vil blant annet stille strengere krav til sertifisert sikkerhetsopplæring for kranførere og bruk av sakkyndig virksomhet, for å sikre at både utstyr og kompetanse holder et høyt nivå over hele flåten.

Les også:

• Person kom i klem da not falt ned - Sjøfartsdirektoratet
• Kunnskap og kompetanse ved kranløft – læring av hendelse - Sjøfartsdirektoratet