Nordisk «Draghi-rapport»: Norden svært gode i dag, men hentes inn

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra de nordiske næringsministrene og ble lagt frem under ministrenes årlige møte i København 1. oktober.

- Denne rapporten er svært interessant av flere grunner. For det første trekker den fram mange områder hvor Norden ikke bare er over EU-nivå, men også over USA som vi ofte sammenligner oss med når det gjelder konkurransekraft. Det gjelder produktivitet, kunnskap fordelt på hele befolkningen, tillit og sterke institusjoner. Vi er gode til mye i Norden, sier næringsminister Cecilie Myrseth, og legger til:

- Vi må fortsatte omstille oss, og vekstselskaper kan være en drivkraft for innovasjon. I Norden har unge selskap tilgang på mindre vekst- og risikokapital enn i USA, og det tas større risiko i USA, særlig fra det private. Norge kommer bak de nordiske nabolandene våre her, og det er høyt på min og regjeringens agenda å ta tak i dette, sier næringsministeren.

Ifølge rapporten ligger Norden, og der Norge, bak på blant annet venturekapital, patenter og FoU. Samtidig ligger Norge forrest på produktivitet, andre investeringer i bedrifter og lavest strømpris for industrien, samt lavest opplevd regelbyrde for små- og mellomstore bedrifter og ungdomsledighet. Næringsministeren peker på flere grep:

• Regjeringen har blant annet lagt fram en ny kraftpakke, forenklingsstrategi for næringslivet og arbeider med en omstrukturering av virkemiddelapparatet for å målrette risikoavlastningen mer enn i dag.
• Formålet med dette arbeidet er å utløse mest mulig privat kapital til prosjekter som øker verdiskapingen i Norge.
• I mai fikk Investinor utvidet mandat til sine investeringer for å gi norske vekstbedrifter økt tilgang på kapital og kompetanse.

Rapporten peker også på at produktivitetsveksten i Norden er lavere enn i USA, at den geopolitiske situasjonen skaper økt usikkerhet, og at vekstbedrifter har større muligheter for utvikling i land som USA. Rapporten fremhever også at administrative byrder kan hemme vekst og investeringer.

- Samtidig så handler noe av dette om hvilket samfunn vi ønsker oss. Vi jobber mindre – men mer effektivt, og flere er i arbeid. Det er et valg. Jeg synes den islandske ministeren sa det fint da vi gikk gjennom rapporten: «vi skal fortsette å være oss selv», men vi må samarbeide mer dersom vi skal klare å hevde oss i konkurransen. Det tar vi grep på nå, sier Myrseth.

Signerte fellesnordisk erklæring om nordisk konkurransekraft

Under møtet ble det også signert en fellesnordisk erklæring om styrket nordisk konkurransekraft som en oppfølging av rapporten. Nordisk verdiskaping og velferd er avhengig av et konkurransedyktig og omstillingsdyktig næringsliv og formålet med erklæringen er å sette retning for den videre oppfølgingen av rapporten innenfor Nordisk Ministerråd for næring. Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2027 og vil være i førersetet når det gjelder oppfølging av erklæringen.

Les hele rapporten her: Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective

Faktaboks: Om rapporten Copenhagen Economics har utarbeidet en rapport om konkurransekraft i Norden, på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Hovedfunnene er at: Norden er fortsatt blant verdens mest konkurransedyktige regioner, med høy produktivitet, sterk innovasjonsevne og solide institusjoner. Høy tillit, godt sosialt samhold og sterke velferdsordninger bidrar til å styrke både verdiskaping og omstillingsevne. Produktivitetsveksten i Norden har imidlertid vært svakere enn i USA de siste tiårene, noe som utfordrer regionens framtidige konkurransekraft. Mangel på vekstbedrifter er en av forskjellene som trekkes fram Tilgang på kompetanse, talent, kapital og teknologi blir avgjørende for å utvikle og skalere nye vekstbedrifter.