Sjømatbedriftene forventer energipakke for matproduksjon

– I en tid hvor energi har blitt en «knapphetsfaktor» bør diskusjonen i større grad gå på hva strømmen skal brukes til. Hva skal prioriteres? Datasentre eller matproduksjon? spør administrerende direktør Robert H. Eriksson.

Norge kan ikke samtidig snakke om økt matberedskap, høyere selvforsyning og flere arbeidsplasser langs kysten, uten å sikre kraft til bedriftene som skal levere resultatene. Stortinget må sikre at virksomhetene som skal levere disse målene har tilgang på nok kraft.

Sjømatbedriftene forslag til en slik energipakke for norsk matproduksjon omfatter:

• Strømstøtte for matproduserende industri etter EU-modell.
• Kompensasjonsordning for høye nettleiekostnader.
• Statlig forskuttering av nettutbygging.
• En nasjonal kraftplan etter modell av Nasjonal transportplan.
• Prioritet i nettkøen for matproduksjon og beredskapskritisk industri.

-Ingen bedrift skal legge ned matproduksjon fordi strømregningen eksploderer. Derfor ber vi om en strømstøtteordning etter modell av den de har i EU. Vi foreslår følgende konkrete modell, sier Eriksson.

• Strømpris under 50 øre/kWh → ingen støtte
• Strømpris mellom 50 og 80 øre/kWh → staten dekker 70 prosent av merkostnaden
• Strømpris over 80 øre/kWh → staten dekker 85 prosent av merkostnaden

Han trekker også frem at for mange aktører innen sjømatindustrien er nettleie og effektkostnader blitt en like stor utfordring. Derfor foreslår de også en kompensasjonsordning for nettleie basert på en modell hvor det gis 50 prosent kompensasjon mellom 15 og 25 øre/kWh, og 70 prosent kompensasjon over 25 øre/kWh

-Det skal ikke koste mer å produsere mat på Senja enn i Oslo fordi staten ikke har bygget ut nettet. I tillegg til en kompensasjonsordning må staten finne en ordning hvor de forskutterer og tar en betydelig større andel av kostnaden ved utbyggingen av energiinfrastrukturen, sier Eriksson.

Kraftsektorens NTP

Sjømatbedriftene foreslår en nasjonal plan for kraftsystemet etter modell av Nasjonal transportplan. Planen skal vise hvor kraftbehovet kommer, hvor ny kraft skal bygges,

hvilke nettprosjekter som skal prioriteres, og når kapasiteten blir tilgjengelig.

-I dag vet vi hvilke veier som skal bygges de neste tolv årene. Men ingen vet hvor og når man får tilgang på kraft. Vi har bedrifter som kan starte bygging av ny virksomhet og skape arbeidsplasser for eksempelvis å nå regjeringens ambisjon om mer bærekraftig fôrproduksjon. Paradokset er at de ikke har tilgang på strøm, og staten har ingen plan for når dette vil komme opp å stå. Derfor er det på høy tid med å få på plass kraftsektorens NTP, sier Eriksson.

Matproduksjon må prioriteres

Sjømatbedriftenes administrerende direktør mener det også bør gjøres klare prioriteringer ved at matproduksjon må få prioritet i nettkøen.

-I en tid hvor det er mangel på nettkapasitet må prosjekter som bidrar til matproduksjon, beredskap, eksportinntekter, og arbeidsplasser prioriteres. Når kraften ikke strekker til alle, må mat prioriteres før datasentre. Selv med min politiske fortid kjenner jeg savnet av den tidligere «kraft-sosialisten», sier Eriksson.

– Politikerne kan ikke be om økt matberedskap og samtidig sende regningen for manglende nettutbygging til bedriftene. Hvis Norge ønsker mer verdiskaping langs kysten, må staten sørge for at kraften faktisk er tilgjengelig der råstoffet finnes.

Det er et paradoks at et nytt anlegg innen sjømatindustrien på eksempelvis Senja kan bli møtt med en regning på flere titalls millioner for å få strøm, mens tilsvarende investeringer i sentrale strøk ofte kan kobles på eksisterende nett. Norge trenger mer verdiskaping langs kysten, ikke flere hindringer for å investere der råstoffet finnes, sier Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.