Christoffer Schjelderup med sin versjon av bergenshistorien

Ideen til boken Bergens historie fritt etter hukommelsen fikk Christoffer Schjelderup da han gikk fra Sandviken og inn til jobben i sentrum. Han reflekterte over alt han så og hvordan byen har blitt formet. I boken forenes kjærlighetserklæring og harselas, feiring og selvironi, fakta og fabulering for alle som har et hjerte som banker for Bergen. 

Stolthet og bergensfordommer

Selv regner Schjelderup seg som erkebergenser, til tross for at han er født på Voss og oppvokst i Fana. Han undrer seg over at det er fullt mulig å bli profet i egen by selv om kjærligheten til byen ikke er gjengjeldt. I boken trekker han frem at både Amalie Skram og Ludvig Holberg så på seg selv som dansker, men likevel ble hyllet med statuer i fødebyen Bergen. 

Bergenserne tilgir mye så lenge de kan være stolte av deg. Og du trenger ikke engang være født der: Trude Drevland holder på dialekten fra Vesterålen, men har blitt tatt inn i varmen som bergenser. Kjærligheten til Bergen teller mer enn hvordan du snakker, selv om bergenserne også er overbevist om at de har de beste ordene.

Vestlandsk ordforråd

Schjelderup var nesten voksen før han oppdaget at ordet «boss» kunne skape forvirring på den andre siden av fjellet. På østlandsferie måtte han gjennom flere misforståelser bare for å finne søppelbøtten. I boken slår han et slag for det bergenske ordforrådet. Hvorfor skal man bruke en lang forklaring på at noe er urettferdig og uakseptabelt, når «Beliter meg ikkje!» sier alt? 

At Bergen nylig er kåret til Europas beste by å leve er ikke overraskende for den ferske forfatteren:

– Det andre folk ofte ser på som selvgodhet, ser vi på som selvironi. Der andre ser arroganse, ser vi sjarm. Vi vet jo godt at Bergen ikke er verdens beste by for alle, men den er det for oss.

Bergens historie fritt etter hukommelsen lanseres 16. oktober. Ta kontakt for anmeldereksemplar og intervju.