Går skilsmisse i arv?

Tekst: Simon Gramvik/Kilden magasin

Kan gener være med å forklare hvorfor folk går fra hverandre? 

Det mener sosiolog Ruth Eva Jørgensen. I doktorgradsprosjektet sitt har hun undersøkt sammenhengen mellom genetikk og samlivsbrudd, og i hvilken grad tilbøyelighet til samlivsbrudd er noe som «går i arv»: 

– Gener og genetisk informerte metoder kan hjelpe oss å forstå overføringsprosesser mellom generasjoner, altså fra foreldre til barn, sier Jørgensen, som nylig disputerte ved Universitet i Oslo. 

Vanlige forklaringer

Det er mange ulike grunner til at samliv ender i brudd. I sosiologi og demografi har man vært opptatt av gruppeforskjeller, og faktorer som for eksempel alder, sosioøkonomisk bakgrunn, eller utdanning. 

Internasjonal og norsk forskning har blant annet vist at: 

• Personer med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for å bli skilt. 
• Kvinner tar oftere initiativ til samlivsbrudd.  

Andre studier har studert konsekvensene av skilsmisse for kvinner og menn.

– En tysk studie har for eksempel funnet at de kortsiktige konsekvensene er verst for menn når det gjelder livskvalitet. Mens kvinner i større grad bærer de langsiktige negative økonomiske konsekvensene. 

Forklarer 9 prosent hos kvinner

Genetikk har lenge vært en såkalt «svart boks» i forskningen på samlivsbrudd. Tvillingstudiene har for lengst vist at genetikk har betydning for brudd-risiko, men vi vet ikke hva denne genetikken består i, eller hvilke trekk som har betydning. 

Jørgensen har benyttet data fra norske registre og Mor, far, og barn-undersøkelsen (MoBa) for å forstå genetikkens rolle bedre. 

– Registerdataene gir blant annet informasjon om samlivsbrudd, mens MoBa inneholder genetiske data, forklarerer hun.  

I den første analysen prøve forskerne å estimere den totale innvirkningen fra genetikk. 

De fant en liten kjønnsforskjell. 

– Genetikk ser samlet sett ut til å forklare litt mer av variasjonen i samlivsbrudd for kvinner (9 prosent) enn for menn (3 prosent).

Jørgensen forklarer: 

– For kvinner forklarer gener samlet sett 9 prosent av variasjonen i risiko for samlivsbrudd. Det er altså veldig mye annet som forklarer hvorfor folk går fra hverandre.

Gener virker gjennom miljøet

Jørgensen understreker at funnene gjelder mennesker som lever under bestemte sosiale forhold, i Norge i dag. Betydningen av ulike disposisjoner kan variere mellom samfunn og historiske perioder. 

– Du skriver at gener «virker gjennom miljøet» – hva mener du med det? 

– Genene våre kan ikke virke på egenhånd. De er avhengige av aktører og av muligheter i omgivelsene. Går vi hundre år tilbake i tid, var det langt færre samlivsbrudd. Ikke fordi vi mennesker var genetisk annerledes, men fordi samfunnsstrukturene og lovgivningen var en annen. I et samfunn hvor samlivsbrudd er ulovlig og ingen skiller seg, finnes det ingen variasjon som genetikken kan bidra til å forklare.

Vi kan også se for oss at ulike genetiske disposisjoner kan gis større eller mindre spillerom avhengig av den sosiale konteksten man lever under.

– Så funnene viser ikke at samlivsbrudd «ligger i genene»? 

– Nei, det ville være en deterministisk tolkning, sier Jørgensen.

Les hele nyhetsartikkelen i Kilden magasin.