Ny prismodell for fjernvarme: Myndighetene har lyttet til fjernvarmebransjen, men fortsatt mangler nøklene til ny vekst

– Dette er et bedre forslag enn mange fryktet. Vi registrerer at myndighetene har tatt inn over seg flere de innspillene bransjen har gitt og vi opplever at både NVE og Energidepartmentet har lyttet. Forslaget legger et bedre grunnlag for en moderne prismodell, men det er fortsatt viktige detaljer som må avklares i høringsprosessen, sier daglig leder i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi Oda Therese Gipling.

Fastpris er avgjørende

Foreningen trekker særlig frem adgangen til fastprisavtaler som et viktig fremskritt.

–  En mulighet for vanntette fastprisavtaler er noe både kunder og bransjen har etterlyst over lang tid. Det gir større forutsigbarhet og kan bidra til økt tillit til fjernvarme som energiløsning. Samtidig er ett års maksimal bindingstid for boliger og kombinasjonsbygg for kort til å gi tilstrekkelig investeringssikkerhet. Vi mener det bør vurderes en oppstarts-fastpris som kan gjelde de første årene etter tilknytning, sier Gipling.

Organisasjonen etterlyser også avklaringer rundt bestemmelsen om at fastprisavtaler skal opphøre ved eierskifte.

– Mange kunder er organisert gjennom borettslag og sameier med fellesmålt energibruk. Her må regelverket utformes slik at det skaper trygghet og forutsigbarhet, ikke usikkerhet.

Prismodellen må henge sammen med kraftpolitikken

Norsk Fjernvarme er samtidig opptatt av at dersom fjernvarmeprisen fortsatt skal være koblet til strømprisen, må myndighetene sikre at ulike politiske inngrep i kraftmarkedet automatisk reflekteres i reguleringen på fjernvarmepris.

– Når fjernvarmeprisen fortsatt er knyttet til strømprisene, må også reguleringene henge sammen. Myndighetene kan ikke på den ene siden gjennomføre tiltak som reduserer strømregningen og på den andre siden la kostnaden bli værende hos fjernvarmeselskapene, sier  Gipling.

Organisasjonen viser blant annet til reduksjoner i elavgiften og andre strømstøttelignende tiltak som påvirker referanseprisen for fjernvarme.

– Dersom staten reduserer elavgiften, innfører nye støtteordninger eller gjør andre grep som reduserer kundenes strømkostnader, vil dette direkte redusere inntektsgrunnlaget for fjernvarmeselskapene. Da må det samtidig følge med kompenserende mekanismer. Hvis ikke blir fjernvarmeselskapene sittende med regningen for politiske tiltak de verken har kontroll over eller mulighet til å ta regningen for.

– Skal fjernvarmeprisen fortsatt være koblet til strømprisen, må det bygges inn en automatikk som sikrer at regulatoriske endringer behandles likt for begge energibærere. Det er avgjørende for forutsigbarheten og investeringsviljen i sektoren.

Samfunnsverdier uten verdsetting

Norsk Fjernvarme peker også på at den foreslåtte prismodellen i liten grad belønner de systemverdiene fjernvarmen bidrar med.

– Fjernvarme avlaster kraftnettet, reduserer behovet for nye nettinvesteringer, utnytter lokale energiressurser og frigjør elektrisitet til andre formål. Dette skaper store samfunnsøkonomiske verdier, men selskapene sitter fortsatt ikke igjen med noen del av denne verdien.

Organisasjonen understreker at disse verdiene ikke nødvendigvis må inn i prismodellen.

– Vi mener ikke at prisreguleringen alene skal løse dette. Men dersom myndighetene ikke ønsker å synliggjøre systemverdiene gjennom prismodellen, må det komme andre politiske virkemidler som bidrar til å gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme fjernvarmeinvesteringer bedriftsøkonomisk mulig.

Flere spørsmål må avklares

Norsk Fjernvarme vil i høringsprosessen arbeide videre med flere viktige spørsmål:

• Utformingen av fastprisordningene og bindingstid.
• Konsekvenser av bestemmelsen om opphør av fastpris ved eierskifte.
• Virkningen av den foreslåtte sjablongmodellen for nettleiedelen.
• Begrunnelsen for den foreslåtte 80-prosentfaktoren.
• Effekten på konvertering fra elektrisk oppvarming til fjernvarme.
• Konsekvensene av å fjerne fast årlig avgift for kunder med tilknytningsplikt som ikke bruker fjernvarme.
• Hvordan spisslast og reservekapasitet skal behandles.
• Hvordan politiske endringer i strømprisreguleringen automatisk skal håndteres i fjernvarmereguleringen.

– Dette forslaget er et viktig skritt framover. Nå må vi sørge for at den endelige modellen både gir kundene trygghet og samtidig skaper forutsigbare rammer for investeringer i en energiinfrastruktur som Norge trenger mer av, ikke mindre av, sier Gipling.

For ytterligere informasjon:

Oda Therese Gipling, daglig leder Norsk Fjernvarme, 
mobil 99 303 825 og e-post: oda@fjernvarme.no Web: www.fjernvarme.no

John Vincent Haugen, styreleder Norsk Fjernvarme og til daglig direktør i Drammen Fjernvarme,
mobil 91536741 og e-post: john.vincent.en@gmail.com

Hva er fjernvarme?

• Bruken av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann har firedoblet seg i løpet av de siste 20 årene. Den totale produksjonen av fjernvarme i Norge var på 7,9 TWh i 2023. Den viktigste innsatsfaktoren er spillvarme fra avfallsforbrenning og industri. Dernest kommer bioenergi, som forbrenning av skogflis.
• Energikommisjonen vurderer at energiproduksjonen kan økes med 6-11 TWh med varmepumper og 2-4 TWh med fjernvarme. NFVs vurdering er at vi kan øke noe mer. Eksempelvis eksporterte vi i 2023 avfallsenergi til Sverige tilsvarende 3 TWh.
• Ifølge Norske Boligbyggelags Landsforbund er 250.000 husstander knytte til fjernvarmeanlegg i Norge, i hovedsak i byene.
• Energiloven fastslår at anlegg med over 10 MW installert effekt må ha konsesjon, men også anlegg under denne grensa kan søke NVE om konsesjon. En kommune kan vedta tilknytingsplikt for nybygg til et lokalt fjernvarmeanlegg. Alle kunder som er pålagde av kommunen å knyte seg til fjernvarme er beskyttet av maksprisreglene i Energiloven.
• For detaljert informasjon om energikilder som blir brukte på ulike steder i Norge, sjekk fjernkontrollen.no. Kilde: Norsk fjernvarme