Mannen bak byggsortene

Klokka har akkurat bikket fire på ettermiddagen, og høstsola varmer godt på Bjørke Forsøksgård utenfor Hamar. I solveggen på et av de røde byggene på tunet, sitter Stein Bergersen på en trebenk med en kaffekopp i hånda. Han smiler bredt og møter meg med et varmt, vennlig blikk.

– I dag har jeg sittet på treskeren i 7 timer. Ikke det alle andre pensjonister gjør en onsdag. Jeg kunne jo ha sykla eller tatt meg en tur på motorsykkelen på dager som det her, forteller Stein med et glimt i øyet.  

Det er ikke første gangen han har tilbrakt arbeidsdagen på en tresker, eller på jobb for Felleskjøpet, Norsk kornforedling og Graminor for den saks skyld. Stein har nemlig jobbet her i 46 år.

Fra 1980 til 1994

Hvordan Stein faktisk endte opp på Bjørke, er en lengre historie. Stein har alltid vært interessert i landbruket. Før Stein startet på Bjørke gikk han på Jønsberg Landbruksskole, var i forsvaret og studerte landbruk i 1979-1980 på Blæstad. I tillegg jobbet han på flere gårder i sommerhalvåret, plantet skog og gikk på sveisekurs. Han var ikke redd for å prøve nye ting.

– Både forsvaret, landbruksskolen og at jeg endte opp her, er veldig tilfeldig. Det bare ble sånn, forteller Stein.

Da Stein hadde gått ett år på Blæstad, søkte han seg til Ås og Institutt for plantekultur, hvor Stein Frogner var byggforedler.

– Det var på en skitur vinteren i 1980, at jeg igjen traff Stein Frogner i løypa. Frogner var da blitt forsøksleder på Bjørke. Han lurte på om jeg var interessert i å begynne å jobbe for Felleskjøpet. 

Stein begynte å jobbe på Bjørke i juni 1980. De første 13 årene jobbet han som tekniker. Det vil si at han gjorde mye av det praktiske arbeidet på gården. Alt fra såing og innhøsting til rensing av korn, veiing av avlinger og analysering. På den tiden var de til sammen 8 ansatte; en forsøksleder, en husbestyrerinne, en kontordame, en gardsbestyrer, to gardskarer, en forsøkstekniker og Stein.

– I dag er det mange flere som jobber her. Du vet, før visste jeg hvor ting lå. Nå er det folk som rydder, så ting blir borte, forteller Stein med glimt i øyet.

Over 25 år som byggforedler

I 1994 ble Norsk Kornforedling dannet og det norske byggforedlingsprogrammet ble flyttet fra Ås til Bjørke. Det åpnet seg en ny mulighet for Stein. Han fikk spørsmål om han ville bli byggforedler. En byggforedler er en planteforedler som fokuserer på å utvikle nye kornsorter av bygg, og styrer hele prosessen fra kryssing til godkjent sort.

– Jeg var veldig i tvil på om jeg skulle takke ja til jobben. Jeg hadde ikke den utdanningen, og heller ikke tatt noen fag i verken biologi eller statistikk. Men jeg hadde jo pusla litt med foredling og hadde skjønt prinsippet. Det endte med at jeg takket ja og begynte som kornforedler i 1994.

De fleste som jobber som foredler har master- eller doktorgrad innen planteforedling, men ikke Stein. Han har opparbeidet seg kunnskap gjennom praktisk erfaring. For eksempel lærte han seg å programmere, slik at han kunne gjøre endringer i programvaren selv.

Fram til Stein gikk av med pensjon da han ble 67 år, var han Graminor sin byggforedler. Hele Norges byggforedler. Men det betyr ikke at han ikke har vært byggforedler etter det.

– Det var en periode jeg var både «havre- og byggforedler» – etter at jeg hadde gått av med pensjon. Jeg hadde fri en halv vinter etter at jeg sa opp, men så fikk jeg spørsmål om jeg kunne vikariere. Så nå sitter jeg her, fem år på overtid. Graminor er en fin arbeidsplass. 

Etter at Stein fylte 70 år, kunne han ikke lenger være ansatt. Han opprettet derfor eget enkeltpersonforetak, Bergersen Bygg.

– Da jeg skulle opprette enkeltpersonforetaket og la til formålet: forskning og utvikling, fikk jeg til svar, fra Brønnøysund, om at det ikke stemte overens med navnet. Så sendte jeg over et foredrag jeg hadde holdt om bygg, da fikk jeg navn og formål godkjent, legger Stein til.

96 % markedsandel på seksradsbygg

Byggarten deles inn i de to underartene seksradsbygg og toradsbygg. Navnene kommer fra plasseringen av frøene i akset. Stein har drevet med foredling av seksradsbygg og har hatt en markedsandel på hele 96 % i Norge.

– Det er ikke slik at jeg har vært alene om jobben. Jeg jobbet i mange år sammen Lars Reitan som var bygg- og havreforedler på Kvithamar. Han var også ansatt i Graminor fra starten, og jobbet de siste åra med resistensforedling. Alle kollegaer har vært viktige. For å utvikle en ny sort er vi et team. Vi er fortsatt en gjeng som har vært her i mange år. Nå er det en god blanding av både gamle og unge i Graminor.

Å utvikle en ny byggsort tar mellom 12-15 år med kryssing, utvalg og testing. Det krever tålmodighet og nøyaktighet. Samtidig er det alltid noe som må gjøres i prosessen. Nye krysninger skal gjøres, linjer skal velges ut, og de mest lovende kandidatene skal testes gjennom flere sesonger. 

– Vi prøver alltid å gjøre vårt beste og utvikle bedre sorter. Vi krysser to sorter/linjer som vi kjenner egenskapene til, for eksempel én sort med god stråstyrke og én sort med høy avling. Så krysser vi dem, og håper vi får en tredje sort som har en kombinasjon av god stråstyrke og som gir høye avlinger.

Ikke alle sorter man utvikler får den skjebnen vi ønsker.

– Noen få ganger har det hendt at vi har fått avslått en sort vi har hatt trua på. Men det har også hendt at vi har vært enig i at sorten kanskje ikke var bra nok. Selv om sorten blir godkjent, er det opp til såvareforretningene å ta den i bruk. Det er ikke alle sorter de tar i bruk, forteller Stein.

Det handler om marked og etterspørsel. Graminor fokuserer på å utvikle nye sorter tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Målet er å gi den norske bonden tilgang til de beste sortene, og samtidig bidra til en enklere, mer forutsigbar og bærekraftig produksjon. Det innebærer at vi tester sorter fra mange andre land.

Flere endringer gjennom årene

I løpet av årene Stein har jobbet i Graminor, har teknologien utviklet seg. Nå brukes blant annet genetiske teknologier, som markørassistert seleksjon (MAS) og genomisk seleksjon. Disse teknologiene gjør det mulig for planteforedlerne å gjøre utvalg av planter basert på genetisk informasjon. I tillegg har maskinparken utviklet seg. 

– Det er særlig i løpet av de siste 10 årene, at det har vært størst teknologisk utvikling. Det har gjort oss mer effektive. Nå har vi mye mer utstyr. I starten hadde vi for eksempel bare én tresker, nå har vi 8-10. Jeg liker å bruke det gamle utstyret, så kan ungdommen få bruke det nye, forteller Stein.

Et av temaene det snakkes mye om på Graminor for tiden, er speed breeding. For å kunne utvikle nye sorter raskere, skal Graminor i gang med speed breeding. Det er en metode der vekstforholdene kontrolleres innendørs, slik at plantene vokser raskere og produserer frø på kortere tid enn vanlig. Sammen med markørassistert seleksjon og genomisk seleksjon, vil det være mulig å utvikle plantesorter raskere. Stein har gjort seg noen tanker om hva det har å si for foredlingen.

– Det blir noe nytt. Vi har prøvd det litt før, men ikke i et sånt omfang. Det kommer til å gjøre det mer effektivt, med tanke på at vi kan ha flere sesonger i året. 

Graminor som arbeidsplass

I planteforedling er det perioder med mye gjentakende arbeid. Noen ganger kan den samme oppgaven måtte gjøres hver dag i flere uker. Derfor prøver de ansatte å variere arbeidsoppgavene der det er mulig.

– Vi er heldige som har fire årstider som innebærer ulike arbeidsoppgaver fordelt gjennom året. Det har hendt seg at det har blitt noen lange dager, så jeg har hatt en forståelsesfull kone. Men sånn er det når vi driver sesongbasert. Vi er tross alt avhengig av været. 

Stein er en av dem som har jobbet på Graminor lengst og som kjenner norsk planteforedling godt. 

– Jeg er litt som en mentor og føler meg som syvende far i huset, både når det gjelder det tekniske og det historiske. Nå er arbeidshverdagen min mer lik slik den var i starten. Sånn sett er på en måte ringen sluttet. Jeg har sagt at jeg skal slutte mange ganger. Så får vi se. Jeg har blant annet kjøpt meg dreiebenk, så kanskje jeg får mer tid til å bruke den snart, avslutter Stein.