Steinar Holden slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden

– Det var veldig overraskende, og veldig hyggelig! Jeg har jo forsøkt å bidra, og det er hyggelig at innsatsen blir verdsatt, sier Steinar Holden.

Nylig la Det norske kongehus ut ei pressemelding om at professor Steinar Holden blir utnevnt til Ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden. Holden er professor ved Økonomisk institutt, hvor har sjøl studerte samfunnsøkonomi og tok sin doktorgrad. Bortsett fra et år i Finansdepartementet og forskningsopphold ved London School of Economics og Harvard University, har han holdt seg til Universitetet i Oslo.

Det er nettopp variasjonen i arbeidet som gjør at Holden fortsatt trives i jobben.

– Jeg liker avveksling. Forskning, sjølsagt, og forskningssamarbeid. Men også undervisning og formidling. Jeg ville ikke ønska å ha bare én av delene, sier professoren.

For Holden er det heller ikke et motsetningsforhold mellom forskning og samfunnsengasjement. Om det er i offentlig debatt, utvalgsarbeid eller rentemøter med sentralbanksjefen, forsøker han å bidra med kunnskap på områder der han har faglig innsikt.

Om den kommende seremonien hvor Holden skal gjøres til ridder, veit han derimot lite.

– Men jeg tror ikke det er noen sverd involvert.

Fra lønnsforhandlinger til krisehåndtering

Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse har vært sentrale forskningsområder for Steinar Holden. I den forbindelse har han også vært med i og vært leder for så mange offentlige utvalg at journalist Jon Hustad har utropt Holden til norgesmester i NOU.

Professoren sjøl er fornøyd med at flere av anbefalingene er blitt til konkrete justeringer i samfunnsmaskineriet.

– Arbeidet i Holden III-utvalget bidro for eksempel til ei endring i hvordan partene anslår den samla lønnsveksten i industrien. Det har dermed blitt lettere for andre deler av arbeidslivet å forholde seg til resultatet fra frontfaget, sier Holden.

Han kan også trekke fram arbeidet med tillegg for turnusarbeid i helsesektoren.

– Vårt utvalg foreslo ei løsning på et problem som hadde vært forsøkt løst flere ganger tidligere.

Problemet hører vi ikke om nå lenger. Det er jeg fornøyd med, sier Holden.

Under koronapandemien leda han en ekspertgruppe som skulle vurdere de økonomiske konsekvensene av regjeringas smittehåndtering. Holden påpeker at slike oppdrag kan gi mulighet til å bruke fagkunnskap på viktige problemstillinger i samfunnet og dermed også kunne påvirke beslutninger.

– Jeg har ofte takka ja hvis jeg synes tematikken er interessant og viktig, og at den angår områder jeg tenker at det går an å påvirke, sier han.

Samtidig er Holden opptatt av å kjenne grensene for egen kompetanse.

– Man kan jo være interessert i veldig mange ting og ha synspunkter på mye, men det er også greit å forsøke å begrense seg. Det er lett å tenke at man har like god greie på alt, men det har man ikke.

Vil Claude ta jobben din?

Heldigvis kan Steinar Holden med rette tituleres som «ekspert» innafor en rekke fagområder. Samtidig som professoren stadig oppdager nye felter han har lyst til å lære mer om, og fordype seg grundigere i.

På spørsmål om hva Holden aller helst kunne tenke seg å jobbe med i årene framover, svarer han etter kort betenkningstid: virkningene av kunstig intelligens.

– KI vil få store konsekvenser for hele samfunnet. Vi må bruke teknologien for å dra nytte av fordelene, samtidig som vi gjennom internasjonalt samarbeid må forsøke å begrense ulemper og risiko, sier Holden.

Som fast spaltist i Dagens næringsliv, skreiv han nylig en kommentar om at KI kan gi enorme gevinster, men også kreve store omstillinger i arbeidslivet.

– Hvis mange arbeidsplasser forsvinner på kort tid, kan det bli vanskelig å skape nye jobber raskt nok. Og sjøl om KI gjør tjenester billigere og øker produktiviteten, er det ikke gitt at alle får glede av gevinsten, sier Holden.

– Hvis inntektene i større grad går til utenlandske selskaper og store eiere, vil det i liten grad gi flere arbeidsplasser i Norge.

Som et prosjektil i en kropp

Samtidig tenker Steinar Holden at kunnskap er sentralt når det kommer til KI. Kunnskap om teknologi så klart, men også om økonomi og samfunn.

Professoren holder fram en analogi: Hvis du skal vurdere effekten av å skyte et prosjektil inn i en kropp, må du ha teknologisk forståelse av hva slags prosjektil det er snakk om, om det er eksplosivt, og så videre.

– Men jeg tror nok medisinerne er de som best kan forklare de reelle konsekvensene av et skudd, og gjøre noe med dem, sier Holden.

Interessen for KI en naturlig forlengelse av arbeidet Holden har drevet med gjennom hele karrieren: å undersøke hvordan samfunnsstrukturene fungerer, formidle kunnskapen videre og bidra der han kan gjøre en forskjell.

– For å forstå effektene av KI-revolusjonen, må vi ha kunnskap om samfunnet, og vi må ha gode samfunnsvitenskapelige analyser av hvordan eksempelvis sysselsettinga i Norge blir påvirka, hva som avgjør om nye arbeidsplasser oppstår når andre forsvinner, sier han.

– Det kunne jeg gjerne tenkt meg å bidra med. Utfordringa er at KI vil treffe på helt nye og langt mer omfattende måter enn det vi har erfaring med fra tidligere.

Velfortjent utmerkelse

Karen Helene Ulltveit-Moe er instituttleder ved Økonomisk institutt, og mener at Steiner Holden nå blir gjort til Ridder ved St. Olavs orden, er helt på sin plass.

Hun vil særlig trekke fram Holdens evne til å kombinere forskning, undervisning, arbeid i offentlig forvaltning og formidling.

– Steinar har publisert forskning i en rekke anerkjente internasjonale tidsskrifter, og gjennom undervisning og doktorgradsveiledning bidratt til å utdanne flere generasjoner av samfunnsøkonomer, sier Ulltveit-Moe.

– Mange av dem har i dag sentrale roller i offentlig forvaltning og akademia.

Instituttlederen viser også til at Holden har skrevet lærebøker i samfunnsøkonomi for både universitetsstudenter og elever i videregående skole. Bøkene er mye brukt i undervisninga rundt om i landet, ifølge Ulltveit-Moe.

– Steinar har framfor alt spilt en viktig rolle i utviklinga av norsk økonomisk politikk og trepartssamarbeidet gjennom ledelsen av flere offentlige utvalg og komiteer. Han er en særdeles god formidler, noe både UiOs formidlingspris og Akademikerprisen vitner om, sier hun.

– St. Olavs orden føyer seg inn i rekken av velfortjente utmerkelser.