Slik har Johaug blitt en superløper

At hun som pensjonert skiløper på 38 år er i ferd med å bli Norges nye superløper med sko på beina, sto trolig ikke på bingokortet til verken Therese Johaug eller noen andre for ett år siden.

Men med start i Valencia Maraton en snau måned unna og siktet innstilt på OL-kvalifiseringsgrensen på 2:22:23, er det der vi har havnet.

Hvordan kom vi hit?

– Det ble vel egentlig litt mer alvor etter halvmaraton i København tidlig i høst. Det gikk jo ganske bra (1:08:43) og da ble det naturlig å se etter et nytt mål. Jeg liker jo å trene for å bli bedre! sier Therese Johaug.

«Bedre» i denne sammenhengen kan fort bety å kvalifisere seg til sommer-OL i Los Angeles i 2028. Det vil i så fall være 18 år etter at hun debuterte med stafettgull i vinter-OL i Vancouver – for ordens skyld i en helt annen øvelse.

– Hvordan er dette mulig, trener Sindre Buraas?

– Det korte svaret er at Therese har klart å bevare sin enorme fysiske kapasitet og overføre den til en helt ny idrett. Det høres kanskje enkelt ut, men langrenn og løping er to vidt forskjellige ting, selv om begge handler om utholdenhet.

– Er enda mer nøye

Buraas har selv bakgrunn som baneløper på internasjonalt nivå og driver nå med ultraløping. Han har hatt ansvaret for Johaugs trening det siste året. Først og fremst har han latt seg overraske og imponere over hvor nøye og pliktoppfyllende eleven har gått inn i treningsarbeidet.

– Når du er 38 år, småbarnsmor til to og har vunnet alt som er å vinne på ski gjennom nesten 20 år, går det jo an å tenke seg at man er litt mett av trening og prestasjonsjag. At man unner seg litt mer slakk. Det er heller ikke gitt at hun uten videre underkaster seg et helt nytt treningsregime og det en ny trener kommer med. Men Therese har vært både beinhard og ydmyk. Hun stoler helt og fullt på opplegget og utfører planen med millimeterpresisjon, forklarer Buraas.

– Faktum er nok at jeg er enda mer nøye med treningen nå enn jeg var som aktiv skiløper. Løping er mindre tilgivende enn trening på ski og rulleski. Blir intensiteten for høy eller økta litt for lang, risikerer du at kroppen ikke henter seg nok inn, og at du kommer feil ut i neste økt. Så blir det følgefeil, og det kan balle på seg med overbelastning og skader. Jeg føler at man hele tiden balanserer på en knivsegg, så det gjelder å ikke bli for ivrig og falle ned, forklarer Johaug.

Thereses superkraft

Med dette i bakhodet er hun svært nøye med å følge Buraas’ treningsplan, som settes opp i detalj uke for uke. Behandling og restitusjon tas like alvorlig.

– Det er dette som er Thereses superkraft. Alle kan i prinsippet få satt opp et treningsprogram som kan gjøre at du løper veldig fort, men magien er å klare å gjennomføre det riktig dag etter dag og uke etter uke. Det krever både treningsintelligens, disiplin og ikke minst glede, sier Buraas.

Han avkrefter at de har jobbet spesifikt med å endre Johaugs løpesteg.

– Jeg tror de aller fleste kan være enige om at Therese har utviklet steget sitt det siste året og at hun nå løper enda mer effektivt. Men det er ikke noe vi har brukt tid på eller jobbet teknisk med. Den forbedringen har kommet av seg selv gjennom at hun har løpt veldig mye mer enn tidligere, forklarer trener Buraas. 

Forsiktig med dobbel terskel

Siden i vår har Johaug økt treningsmengden jevnt. I en vanlig uke ligger hun på 160–180 kilometer løping. Som regel fordeles dette på to økter per dag. Samtidig har hun vært forsiktig med å bruke for mye av den norske suksessformelen dobbel terskeltrening, det vil si to økter på laktatterskel samme dag.

– Vi har vel nesten kunnet telle på én hånd antall dager Therese har hatt dobbel terskeltrening. Spesielt etter at hun fikk en liten skade tidligere i høst, har vi vært forsiktige. For å si det enkelt mener jeg at terskelkapasiteten hennes allerede er så høy at det viktigste har vært å få inn flere løpte kilometer med ulik belastning og på forskjellig underlag, fremfor å prøve å presse terskelgrensen enda mer.

– Også tenker han nok at en småbarnsmor kanskje ikke får helt nok hvile mellom to tøffe økter heller, smiler Johaug, som bytter mellom fem forskjellige par HOKA-sko når hun trener for å unngå ensidig belastning og mulige skader.

– Cielo og Rocket på raskere økter. Mach og Speedgoat i terreng og Skyward når det skal gå rolig og langt. Jeg har funnet det som funker for meg.

– Går lettere og lettere..

Helt siden hun tok steget over fra langrenn til løping, har det vært en bevisst strategi å ha stor variasjon i økter og underlag. Målet har vært å gradvis vende kroppen til den betydelige mekaniske belastningen det er å løpe over 100 kilometer i uka uten å bli skadet. Bortsett fra et par mindre avbrudd har tilvenningen gått ganske smertefritt.

– Sindre har både vært skiløper og løper, og har stor kunnskap om hvordan denne overgangen må håndteres. Det var også èn av hovedgrunnene til at jeg valgte ham som trener når løpinga skulle bli litt mer seriøs. Det har – bank bank – gått bra til nå. Måtte det fortsette slik, smiler Therese.

Med fire små uker igjen til maratondebuten i Valencia kjenner ikke utholdenshetsfenomenet fra Dalsbygda på forventningspress, men derimot stor løpeglede.

– Det er mye skriving og oppmerksomhet, men det bryr jeg meg "nada" om. Jeg går inn i dette med fryktelig lave skuldre og føler egentlig bare glede ved å løpe nå. Jeg kjenner på mestring og fremgang, og synes egentlig beina bare blir bedre og bedre. Hvor fort det kommer til å gå, vil jo klokka gi et endelig svar på. Går det så fort at det åpner seg nye muligheter.. vel, da tar vi det problemet når det oppstår!

TIL REDAKSJONEN: Link til videoer av Therese og Sindre kan lastes ned ved å trykke her.

Slik ser en treningsuke for Therese Johaug ut

• Mandag: Første økt: 60 minutter rolig løping på sti i kupert terreng. Andre økt: 60 minutter med gradvis økende fart: 15 minutter på 15–15,5 km/t, 15 minutter på 15,5–16 km/t og 30 minutter på 16–16,5 km/t.
• Tirsdag: Første økt: Motbakkeintervaller med moderat intensitet: 6 × 6 minutter i 10 prosent stigning, med 90 sekunders pause. Andre økt: 60 minutter rolig løping.
• Onsdag: To rolige løpeturer på 60 minutter hver. Den ene på sti i kupert terreng.
• Torsdag: Første økt: Intervaller. To serier med 3, 2 og 1 kilometer, med 90 sekunders pause. Intensiteten holdes moderat. Andre økt: 60 minutter rolig løping.
• Fredag: To rolige løpeturer på 60 minutter hver. Den ene på sti i kupert terreng.
• Lørdag: Maratonspesifikk langtur i Frognerkilen: 30 kilometer rundt første laktatterskel, med planlagt puls på 150–160 slag i minuttet, samt 5–7 rolige kilometer. Totalt 35–37 kilometer. Hvile resten av dagen.
• Søndag: 90–120 minutter rolig løping på sti i kupert terreng. Hvile resten av dagen.