Da buskene forsvant: Tørkens langvarige spor i Sørvest-Kina
24.3.2026 11:30:11 CET | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
En ekstrem tørke i 2019 har ført til store og langvarige endringer i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina. I en ny studie har forskere dokumentert hvordan tapet av busker har fått konsekvenser – både for vegetasjonen og savannens evne til å håndtere varme.

Tørkeperioder blir både vanligere og kraftigere mange steder i verden. Savanner utgjør nær 20 prosent av jordas landareal og de spiller en sentral rolle i karbon-, vann- og energibalansen. Derfor kan de rammes hardt når et tørrår slår inn.
Tidligere forskning har vist hvordan savannevegetasjonen reagerer mens tørken står på, men langt mindre er kjent om hvordan slike ekstreme hendelser påvirker økosystemet over lenger tid.
I en ny studie i Ecology Letters har forskere, blant dem NIBIO-forsker Junbin Zhao, undersøkt de langvarige konsekvensene av en ekstrem tørkeepisode som fant sted i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina i 2019.
Over seks år (2017–2022) kombinerte forskerne feltregistreringer av vegetasjonen med kontinuerlige målinger av blant annet karbonopptak, fordamping og hvor mye sollys landskapet reflekterte.
Buskene forsvant, trærne klarte seg bedre
Resultatene viser at vegetasjonen fortsatte å endre seg flere år etter tørken. Antall busker var omtrent halvert, mens kun 12 prosent av trærne døde. Zhao forteller at det er flere årsaker til at tørken gikk særlig utover savannens busker.
– Buskene beholder bladene lenger og har grunne røtter, noe som gjør dem sårbare for tørkestress, sier han.
– Trærne, som har dypere røtter, klarte i større grad å hente opp vann fra jordlagene under og unngikk i større grad skade. Etter tørken dominerte trærne mer enn buskene, og både plantesammensetningen og savannens funksjon endret seg.
Veksten kom tilbake, men økosystemet oppførte seg annerledes
Plantenes fotosyntese falt kraftig under tørken i 2019, men var tilbake på normalen året etter. Men selv om karbonopptaket kom raskt tilbake og ble til og med sterkere enn før tørken, oppdaget forskerne at savannen ikke oppførte seg på samme måte som tidligere.
– Vi observerte at det var særlig to nøkkelprosesser som ikke ble gjenopprettet etter tørken. For det første var fordampingen kraftig redusert i flere år etter tørken – både fra jordoverflaten og fra plantenes blader, forteller Zhao.
Han legger til at dette skyldes lavere vegetasjonstetthet og endret artssammensetning. Samtidig bidro et varmere og tørrere mikroklima til at plantene slapp ut mindre vann.
Refleksjonen av sollys fra landskapet, såkalt albedo, forble også lav etter tørken.
– Da buskene forsvant, ble mer av den mørke berggrunnen eksponert. Kombinert med mer tredekke med mørkere blader, førte det til at savannen absorberte mer sollys enn den gjorde før tørkeperioden, forteller forskeren.
Resultatet var en savanne som tok opp karbon som før, men som mistet mye av evnen til å kjøle ned klimaet gjennom fordamping og lysrefleksjon.
Kan bidra til mer oppvarming
Funnene i den femårige studien viser at tørkens ettervirkninger handler om mer enn redusert plantevekst.
– Savannen kjøler seg normalt ned ved at vann fordamper fra jord og blader. Når denne prosessen svekkes, stiger temperaturen lettere, forklarer Zhao.
Ifølge forskeren er dette en viktig grunn til at varmeopptaket i savannen har forblitt høyt i flere år etter tørken.
– I studien så vi at endringene i vegetasjonen førte til et tydelig positivt strålingspådriv, det vil si at mer av solenergien ble omgjort til varme, også lenge etter at savannen så grønn og «normal» ut igjen.
Han understreker at slike langvarige virkninger av tørke ikke nødvendigvis bare gjelder for savannen i Sørvest‑Kina. Selv små endringer i plantesammensetning kan påvirke hvordan økosystemer håndterer varme og vann.
– Økosystemer kan se gjenopprettet ut, men ha mistet noe av sin naturlige reguleringsevne, sier Zhao.
Nøkkelord
Kontakter
Junbin ZhaoNIBIO / Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 413 71 584junbin.zhao@nibio.noBilder



Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Nye tal frå SSB gav store utslag i årets berekningar for jordbruksoppgjeret16.4.2026 13:07:07 CEST | Pressemelding
I dag legg budsjettnemda for jordbruket fram grunnlagstal for jordbruksoppgjeret for 79. gong. Årets tal syner store avvik frå i fjor.
CO₂ utslipp fra dyrket myr kan være lavere enn antatt16.4.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Dyrket myr regnes som en vesentlig kilde til klimagassutslipp i Norges rapportering til FNs klimakonvensjon. En ny studie viser imidlertid at dagens beregningsmetode kan overvurdere CO₂‑utslippene, særlig i områder med relativt høy grunnvannstand.
Matkveite er viktig for sjølvforsyninga, men det kan vere vanskeleg å lukkast med avlinga15.4.2026 11:30:00 CEST | Pressemelding
For at det skal lønne seg å dyrke haustkveite til mat, må bønder oppnå matkvalitet i minst tre av fem år. Samtidig er det store regionale forskjellar i kor lett det er å lukkast.
Biokull kan gi bedre jordhelse og lavere klimaavtrykk15.4.2026 10:07:15 CEST | Pressemelding
I et treårig prosjekt har forskere ved NIBIO testet hvordan biokull påvirker potetavlinger og jordkvalitet under norske forhold. Resultatene viser at biokull i liten grad øker avlingene, men at det kan ha andre fordeler.
Nytt prosjekt skal optimalisere beitebruken i Norge15.4.2026 09:10:32 CEST | Pressemelding
Det nye forskningsprosjektet TechGraze skal teste hvordan virtuelle gjerder og fjernmåling med droner kan gi bedre utnyttelse av norske beiteområder. Målet er å styrke både matsikkerhet, dyrevelferd og biologisk mangfold.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom