Selv moderat jordpakking gir lavere avling i erter og åkerbønner
12.5.2026 12:49:29 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Forsøk viser at selv moderat jordpakking reduserer plantevekst og avling i erter og åkerbønner. I tillegg svekkes forgrødeeffekten i hvete året etter.

Belgvekster som åkerbønner og erter er viktige proteinkilder som kan brukes både til mat og dyrefôr. Norge har mål om økt selvforsyning av mat og planteproteiner til dyrefôr, blant annet for å redusere avhengigheten av importert soya.
God jordstruktur er viktig
– I 2024 etablerte vi et pakkeforsøk på Apelsvoll for å undersøke effekten av ulik jordstruktur, forteller NIBIO-forsker Anne Marthe Lundby.
Forsøket viste at selv moderat jordpakking ga betydelig negativ effekt på plantevekst og avling i erter og åkerbønner. Erter ser ut til å være mer følsomme for jordpakking enn åkerbønner.
– Disse belgvekstene binder naturlig nitrogen fra lufta, men dårlig jordstruktur kan gi utfordringer for rotvekst, luftutveksling og nitrogenfiksering. Vi testet også om tilført nitrogen kunne kompensere for effektene av jordpakking, men vi fant ingen sikker avlingsøkning, sier Lundby.
Tilleggsgjødsling ser dermed ikke ut til å kunne kompensere for dårlig jordstruktur.
Naturlig nitrogenbinding og forgrødeeffekt
Belgvekster gode forgrøder for korn. Vekstskifte med erter og åkerbønner kan bidra til bedre avlinger ved å redusere sykdomspress og forbedre næringstilgang og jordstruktur.
Belgvekstene lever i nært samliv med Rhizobium-bakterier på røttene, og kan dermed binde nitrogen fra lufta. Når jorda er i god hevd, er behovet for tilført gjødsel lavt.
– For mye tilført nitrogen kan til og med hemme den biologiske nitrogenfikseringen, noe vi så spesielt i forsøket med erter. Åkerbønner tålte tilført nitrogen langt bedre enn erter før nitrogenfikseringen ble redusert, sier Lundby
Sterk forgrødeeffekt – men følsom for jordpakking
Når jorda ikke var pakket, ga åkerbønner som forgrøde 28 prosent høyere hveteavling året etter sammenlignet med bygg. Erter ga en økning på 19 prosent.
Om jorden var pakket en gang og åkerbønner var brukt som forgrøde, økte avlingen med 29 prosent, sammenlignet med bygg som forgrøde. For erter i denne situasjonen økte avlingen med tolv prosent.
Der det var pakket to ganger var det liten forskjell mellom erter og åkerbønner som forgrøde, men i gjennomsnitt økte hveteavlingen med 16 prosent.
– Proteininnholdet i hvete var høyest der erter eller åkerbønner var brukt som forgrøde, og der jorda ikke var pakket, sier Lundby.
– Vi ser at forgrødeeffekten svekkes når jorda er pakket. Selv moderat pakking har en negativ effekt på hveteavlingene året etter. Dette er resultater kun fra ett år, men forsøket fortsetter i 2026, avslutter hun.
Nøkkelord
Kontakter
Anne Marthe LundbyNIBIO / Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tel:(+47) 995 74 752anne.marthe.lundby@nibio.noBilder



Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?24.6.2026 13:36:52 CEST | Pressemelding
Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.
Fann karanteneskadegjerar i eigne tomatar23.6.2026 13:24:34 CEST | Pressemelding
Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.
Framtidas VIPS skal gi råd til kvar enkelt åker22.6.2026 13:23:20 CEST | Pressemelding
Under Plantehelsedagen 2026 diskuterte forskarar, rådgjevarar og bønder korleis VIPS må utviklast for å møte framtidas utfordringar. Kunstig intelligens, dronar og sensorar kan gjere framtidas varslingsteneste langt meir presis enn den er i dag.
Kan genredigering redde jordbær fra rød marg?19.6.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.
Nå blir genredigering lovlig i EU18.6.2026 12:32:02 CEST | Pressemelding
EU vedtok 17. juni et nytt regelverk som åpner for bruk av genredigering som CRISPR i planteforedling. Når reglene trer i kraft, vil genredigerte planter uten fremmed DNA bli regulert på lik linje med konvensjonelt foredlede planter. Dermed kan genredigerte matvarer komme på markedet i Europa i løpet av få år.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom