Trær gir bedre effekt enn gras i kantsoner langs vassdrag
28.5.2026 13:28:42 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
En ny litteraturstudie viser at kantsoner med trær gir bedre effekt enn gras når det gjelder vannkvalitet, erosjon, flomdemping og temperatur i vassdrag.

Med midler fra Miljødirektoratet og på oppdrag for Haldenvassdraget Vannområde har NIBIO gjennomført en litteraturstudie for å vurdere hvordan ulike typer vegetasjon i kantsoner påvirker vassdrag. Studien sammenligner gras og trær.
– Dette er første gang vi har sammenlignet effekten av gras og trær på flere viktige funksjoner i kantsoner.
Tallmaterialet inngår som faglig grunnlag for de forklarende illustrasjonene i rapporten, og øvrige illustrasjoner som er under utvikling, forteller prosjektleder og seniorforsker Eva Skarbøvik i NIBIO.
Forskerne har blant annet samlet inn data om renseeffekt, kanterosjon og vanntemperatur, i tillegg til hvordan ulike planter tar opp vann og næringsstoffer.
Likt vannopptak, men store forskjeller i effekt
Selv om gras og trær på noen områder kan fungere ganske likt, gir de ulike effekter i kantsoner langs elver og vassdrag.
– Det er kanskje overraskende for noen at løvtrær og gras kan trekke opp sammenlignbare mengder vann, sier NIBIO-forsker Marie-Cecile Gruselle.
Gras og løvtrær kan trekke opp omtrent like mye vann, men trær holder tilbake vannet på flere måter og reduserer dermed avrenningen bedre.
– Et areal med skog holder tilbake betydelig mer vann enn et areal med gras. Det betyr at mindre vann renner raskt videre til bekker og elver. Trekroner samler opp nedbør slik at noe fordamper før det når bakken, og dermed reduseres den direkte avrenningen. Samtidig kan trær lagre mer vann i stammer og røtter, forteller forskeren.
– I tillegg trekker trær opp både vann og næringsstoffer fra dypere lag av bakken enn det gras gjør, og trærne renser derfor mer nitrogen fra grunnvannet enn gras.
Trær kommer best ut totalt
Når forskerne ser alle prosessene samlet, peker trær seg altså ut som det beste alternativet i kantsoner langs vassdrag.
– Studien viser at trær fungerer bedre enn gras i så godt som alle prosessene som er undersøkt. Det gjelder både å redusere kanterosjon og flomskader, og å ta opp vann og næringsstoffer, sier Skarbøvik.
Trær bidrar også til å hindre at jordpartikler skylles ut i vassdragene og slammer ned gyteområder. I tillegg skygger de for sola og motvirker dermed oppvarming av vannet om sommeren, noe som er særlig viktig for laksefisk.
– Det eneste området hvor vi fant like god effekt av gras som av trær, er rensing av overflateavrenning fra åker.
Viktig i et våtere og varmere klima
Behovet for gode kantsoner blir trolig større i årene fremover.
Økt flom- og erosjonsfare og økt risiko for høye vanntemperaturer om sommeren, gjør at treplanting i kantsoner vil ha betydning for både jordvern, vannkvalitet, fisk og annet liv i bekker og elver.
– Vi håper rapporten og illustrasjonene kan hjelpe forvaltning og rådgiving med å synliggjøre betydningen av trær i kantsoner. Dette blir stadig viktigere i et våtere, varmere og villere klima, sier Skarbøvik.
Nøkkelord
Kontakter
Eva SkarbøvikNIBIO / Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 416 28 622eva.skarbovik@nibio.noBilder



Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?24.6.2026 13:36:52 CEST | Pressemelding
Det går med rundt 0,3 kilowattimer for å produsere en liter melk, mens en kilo kalkunkjøtt krever nær ni ganger så mye energi. Nye beregninger fra NIBIO viser store forskjeller i energibruken mellom ulike jordbruksproduksjoner.
Fann karanteneskadegjerar i eigne tomatar23.6.2026 13:24:34 CEST | Pressemelding
Ein alvorleg karanteneskadegjerar vart i fjor påvist i tomatar i ein privathage. Funnet understøtter at også hobbydyrkarar kan få inn plantesjukdommar gjennom importerte tomatfrø, og at slike smittestoff kan utgjere ein risiko for norsk tomatproduksjon.
Framtidas VIPS skal gi råd til kvar enkelt åker22.6.2026 13:23:20 CEST | Pressemelding
Under Plantehelsedagen 2026 diskuterte forskarar, rådgjevarar og bønder korleis VIPS må utviklast for å møte framtidas utfordringar. Kunstig intelligens, dronar og sensorar kan gjere framtidas varslingsteneste langt meir presis enn den er i dag.
Kan genredigering redde jordbær fra rød marg?19.6.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Plantesykdommen rød marg er en økende trussel mot norsk jordbærproduksjon. Forskere ved NIBIO ønsker nå å bruke CRISPR-genredigering for å utvikle mer resistente jordbærsorter som kan tåle sykdommen bedre.
Nå blir genredigering lovlig i EU18.6.2026 12:32:02 CEST | Pressemelding
EU vedtok 17. juni et nytt regelverk som åpner for bruk av genredigering som CRISPR i planteforedling. Når reglene trer i kraft, vil genredigerte planter uten fremmed DNA bli regulert på lik linje med konvensjonelt foredlede planter. Dermed kan genredigerte matvarer komme på markedet i Europa i løpet av få år.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom