Ny doktorgradsstudie: Demonstrasjoner kan gjøre demokratiet mer polarisert

Protestbevegelser spiller en viktig rolle i å styrke demokratiet, men kan også svekke det. Selv om retten til å demonstrere er en grunnleggende demokratisk rettighet, brukes den i økende grad av grupper som fremmer anti-liberale eller autoritære mål. Også mange prodemokratiske protester står overfor et dilemma: i forsøket på å mobilisere for demokratiet kan de utilsiktet skape motreaksjoner og polarisere holdninger, og dermed direkte eller indirekte svekke innbyggernes støtte til demokratiske institusjoner.

Den første delen av avhandlingen til Amalie Nilsen ved Institutt for statsvitenskap, UiO ser på hvordan protester påvirker innbyggernes pro- og anti-demokratiske holdninger og atferd på individnivå. Et sentralt teoretisk argument – og empirisk funn – er at effekten av protester avhenger av individenes eksisterende politiske holdninger. Med andre ord kan én og samme protest påvirke folks holdninger på svært ulike måter, og risikere å polarisere mer enn å mobilisere offentlig opinion. Disse mønstrene dokumenteres i ulike kontekster – Hongkong, Brasil og Polen – og bygger på både eksisterende surveyundersøkelser, protestdata og orginale surveyeksperimenter. Den andre delen av avhandlingen undersøker hvordan protester også brukes for å fremme anti-liberale eller anti-demokratiske holdninger, som støtte til autoritære ledere eller motstand mot minoritetsrettigheter. Avhandlingen viser at antallet protester med slike mål har økt betydelig de siste tiårene, men at disse protestene gjerne er mindre, kortvarige og mobiliserer færre sosiale grupper. Funnene viser også at slike protester oppstår oftere i økonomiske nedgangstider. 

Disse resultatene er viktige for å forstå rollen masseprotester spiller i en polarisert verden, der demokratiet er under press. Fordi borgernes støtte til demokratiet er avgjørende for å motstå trusler mot det, er det viktig både å undersøke hvordan protester påvirker pro- og antidemokratiske holdninger på individnivå, og hvordan protester brukes – ikke bare for å fremme demokratiet, men også for å utfordre det.